Hattfjelldal kommune

Anslag skatteinntekter
41 157 000 kr

Skatteinntektene er for Hattfjelldal kommune anslått til 41 157 000 kroner i 2020, inkludert inntektsutjevning.

Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2020 før i januar 2021, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2020 vil være. I anslaget er det tatt utgangspunkt i nivået på skatteinntektene i 2018. For den enkelte kommune er skatteanslaget for 2020 deretter framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget. Det betyr at det blir forutsatt en lik skattevekst per innbygger, med fordeling som i 2018.

Etter hvert som skattetallene foreligger omfordeles skatteinntekter mellom kommunene, for å utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Les mer om inntektsutjevningen.

+
Totalt rammetilskudd
71 162 000 kr

Slik beregnes det samlede rammetilskuddet:

Innbyggertilskudd før omfordeling
33 436 000 kr

Innbyggertilskudd før omfordeling

Innbyggertilskudd blir først fordelt med et likt beløp per innbygger. Dette beløpet er
25 083 kroner i 2020.

For Hattfjelldal kommune utgjør dette: 25 083 kroner × 1 333 innbyggere =
33 436 000 kroner.

Omfordeling:

Utgiftsutjevning *
25 572 000 kr

Enkel visning

  • behovsindeks *
    1,3498
  • beregning av kommunes
    trekk/tillegg i utgiftsutjevningen *
    25 572 000 kr

Avansert visning

  • Behovsindeksen multipliseres med landsgjennomsnittlig utgiftsbehov per
    innbygger
    1,3498 × 54 839 kr = 74 023 kr
  • Deretter finner man differansen
    mellom landsgjennomsnittet
    og kommunens
    utgiftsbehov
    74 023 kr - 54 839 kr = 19 184 kr
  • Differansen multiplisert med innbyggertallet i kommunen
    utgjør kommunens
    trekk/tillegg
    19 184 kr × 1 333 innbyggere = 25 572 000 kr
Kriterium Vekt Kriterieindeks
Korreksjon for elever i statlige og private skoler
825 000 kr

Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler

Enkelte kommuner har elever i statlige og private grunnskoler. Disse elevene har ikke kommunene utgifter for. Trekkordningen for statlige og private skoler medfører at kommuner med elever i statlige og private skoler trekkes et gitt beløp per elev for de elevene kommunene ikke yter grunnskoletjenester til. Summen av trekk fra kommuner med elever i statlige og private skoler fordeles ut igjen til alle landets kommuner etter kommunenes andel av beregnet utgiftsbehov (kostnadsnøkkelen). Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler omfordeler midler fra kommuner med mange elever i statlige og private skoler til kommuner med få eller ingen elever i statlige og private skoler.

Det er gitt trekksatser for ulike skolekategorier, og trekket for hver kommune blir beregnet slik:

Skolekategori Sats Antall elever i Hattfjelldal Sum trekk
Vanlig undervisning 101 100 kr 0 = 0 kr
Spesialskoler 312 700 kr 0 = 0 kr
Skoler med opphold 330 300 kr 0 = 0 kr
Totalt trekk for Hattfjelldal = 0 kr

Hattfjelldal kommune blir trukket med 0 kroner.

Summen av beløpene som er trukket inn på landsbasis fordeles ut igjen til alle kommuner på følgende måte:

Landssum × Kommunens andel av utgiftsbehovet = Tilbakeført beløp
-2 451 669 800 kr × 0,00034 = 825 000 kr

Dette gir for Hattfjelldal kommune:

Trekk for elever i statlige og private skoler 0 kr
+ Landssum fordelt etter kostnadsnøkkelen 825 000 kr
= Omfordeling statlige og private skoler 825 000 kr
Tilskudd med særskilt fordeling
896 000 kr

Tilskudd med særskilt fordeling

Noen enkeltsaker fordeles ikke etter inntektssystemets ordinære kriterier, men gis en særskilt fordeling. For mer informasjon om hver enkelt sak, se tabell C-k i Grønt hefte.

Saker med særskilt fordeling for Hattfjelldal kommune:

EnkeltsakerFordeling beløp
Inndelingstilskudd 0 kr
Helsestasjon/skolehelsetjeneste 202 000 kr
Lærertetthet 267 000 kr
Frivilligsentraler 427 000 kr
Særskilte saker enkeltkommuner 0 kr
Sum tilskudd med særskilt fordeling Hattfjelldal kommune 896 000 kr
Inntektsgarantiordningen
2 095 000 kr

Inntektsgarantiordningen (INGAR)

Endringer i kriteriedata, befolkningsnedgang og systemendringer i inntektssystemet kan for enkeltkommuner føre til brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste. 
Inntektsgarantiordningen (INGAR) skal skjerme kommunene mot slike endringer.

Ordningen er utformet slik at ingen kommune skal ha en vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 400 kroner under veksten på landsbasis, målt i kroner per innbygger.

Ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets kommuner.

Endringer som omfattes av inntektsgarantiordningen er strukturelle endringer i inntektssystemet, innlemming av øremerkede tilskudd, endringer i befolkningstall og kriteriedata, og endringer i regionalpolitiske tilskudd.

Endringer i skjønnstilskuddet, veksttilskuddet og i skatteinntektene eller skatteutjevningen inngår ikke i beregningsgrunnlaget for inntektsgarantiordningen.

Veksten i rammetilskuddet fra 2019 til 2020 er på landsbasis 669 kroner per innbygger. Dette innebærer at at kommuner som har en vekst i rammetilskuddet som er lavere enn 269 kroner per innbygger, vil bli kompensert opp til denne vekstgrensen.

Hattfjelldal kommunes vekst i rammetilskuddet fra 2019 til 2020 er -1 356 kroner per innbygger, og kommunen får derfor 1 625 kroner per innbygger gjennom inntektsgarantiordningen.

Alle kommuner er med på å finansiere inntektsgarantiordningen og blir trukket med et likt beløp per innbygger i innbyggertilskuddet. For 2020 er trekket på -54 kroner per innbygger.

Inntektsgarantiordningen til Hattfjelldal kommune
Inntektsgarantiordningen per innbygger 1 625 kr
Finansiering per innbygger -54 kr
Inntektsgarantiordningen, inkl. finansiering per innbygger 1 571 kr
Inntektsgarantiordningen, inkl. finansiering totalt 1 571 kr × 1 333 innbyggere =
2 095 000 kr

Regionalpolitiske tilskudd:

Distriktstilskudd Nord-Norge
8 338 000 kr

Distriktstilskudd Nord-Norge

Distriktstilskudd Nord-Norge gis til kommuner i Nord-Norge.

Tilskuddet går til alle kommuner i Namdalen og de to nordligste fylkene og gis som en sats per innbygger. Satsen differensieres mellom ulike områder. I tillegg gis det et småkommunetillegg til kommuner med under 3 200 innbyggere. Dette tillegget gis med en sats per innbygger, som differensieres etter distriktsindeksen.

Distriktsindeksen måler graden av distriktsutfordringer i en kommune og består av ulike indikatorer som måler forskjeller i geografi, demografi, arbeidsmarked og levekår. Her finner du mer informasjon om distriktsindeksen.

Alle kommuner i Troms og Finnmark, Nordland og Namdalen får distriktstilskudd etter en sats per innbygger:

Kommuner i:Sats per innbygger (kroner)
Nordland og Namdalen 1 812
Troms (utenfor tiltakssonen) 3 476
Tiltakssonen i Troms 4 095
Finnmark 8 487

I tillegg gis det et småkommunetillegg til kommuner med under 3 200 innbyggere. Tillegget gis med en sats per kommune:

DistriktsindeksSmåkommunetillegg per kommune, kommuner utenfor tiltakssonen (1000 kr)Småkommunetillegg per kommune, kommuner i tiltakssonen (1000 kr)
0-35 5 875 12 724
36 - 38 5 289 11 451
39 - 41 4 700 10 180
42 - 44 4 114 8 907
45 - 46 3 525 7 635
Over 46 2 938 6 362
=
Anslag frie inntekter
112 319 000 kr

Anslag frie inntekter for Hattfjelldal kommune er 112 319 000 kroner.

Dette anslaget på frie inntekter innebærer en vekst for Hattfjelldal kommune fra 2019 til 2020 på 1,2 prosent. I samme periode er anslått landsgjennomsnittlig vekst for kommunene på 2,2 prosent.

Veksten i frie inntekter er regnet fra anslag på regnskap for 2019.

Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2020 før i januar 2021, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2020 vil være. Det presiseres derfor at det angitte nivået på frie inntekter er et anslag.

  • * Utgiftsbehov

    Utgiftsbehovet er et anslag på hvor mye det vil koste for kommunene samlet å gi velferdstjenester til innbyggerne sine. Vi beregner også et utgiftsbehov for hver enkelt kommune og fylkeskommune i utgiftsutjevningen ved hjelp av behovsindeksen.

  • * Utgiftsutjevning

    Gjennom utgiftsutjevningen omfordeles innbyggertilskuddet mellom kommunene ved hjelp av behovsindeksen. Midler omfordeles fra kommuner med lavt beregnet utgiftsbehov til kommuner med høyt beregnet utgiftsbehov. Utgiftsutjevningen skal gi kompensasjon for forskjeller i utgiftsbehov som kommunene ikke kan påvirke selv.

  • * Behovsindeks

    Behovsindeksen forteller noe om hvor dyr en kommune er å drive i forhold til landsgjennomsnittet. Den samlede behovsindeksen er beregnet ved hjelp av et sett kriterier og vekter som sier noe om hvorfor kommunenes utgifter varierer. Indeksen brukes videre til å beregne kommunens trekk eller tillegg i utgiftsutjevningen.