Nes kommune

Anslag skatteinntekter
630 507 000 kr

Skatteinntektene er for Nes kommune anslått til 630 507 000 kroner i 2019, inkludert inntektsutjevning.

Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2019 før i januar 2020, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2019 vil være. I anslaget er det tatt utgangspunkt i nivået på skatteinntektene i 2017. For den enkelte kommune er skatteanslaget for 2019 deretter framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget. Det betyr at det blir forutsatt en lik skattevekst per innbygger, med fordeling som i 2017.

Etter hvert som skattetallene foreligger omfordeles skatteinntekter mellom kommunene, for å utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Les mer om inntektsutjevningen.

+
Totalt rammetilskudd
512 681 000 kr

Slik beregnes det samlede rammetilskuddet:

Innbyggertilskudd før omfordeling
538 992 000 kr

Innbyggertilskudd før omfordeling

Innbyggertilskudd blir først fordelt med et likt beløp per innbygger. Dette beløpet er
24 710 kroner i 2019.

For Nes kommune utgjør dette: 24 710 kroner × 21 813 innbyggere =
538 992 000 kroner.

Omfordeling:

Utgiftsutjevning *
-45 122 000 kr

Enkel visning

  • behovsindeks *
    0,9604
  • beregning av kommunes
    trekk/tillegg i utgiftsutjevningen *
    -45 122 000 kr

Avansert visning

  • Behovsindeksen multipliseres med landsgjennomsnittlig utgiftsbehov per
    innbygger
    0,9604 × 52 287 kr = 50 218 kr
  • Deretter finner man differansen
    mellom landsgjennomsnittet
    og kommunens
    utgiftsbehov
    50 218 kr - 52 287 kr = -2 069 kr
  • Differansen multiplisert med innbyggertallet i kommunen
    utgjør kommunens
    trekk/tillegg
    -2 069 kr × 21 813 innbyggere = -45 122 000 kr
Kriterium Vekt Kriterieindeks
Korreksjon for elever i statlige og private skoler
3 911 000 kr

Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler

Enkelte kommuner har elever i statlige og private grunnskoler. Disse elevene har ikke kommunene utgifter for. Trekkordningen for statlige og private skoler medfører at kommuner med elever i statlige og private skoler trekkes et gitt beløp per elev for de elevene kommunene ikke yter grunnskoletjenester til. Summen av trekk fra kommuner med elever i statlige og private skoler fordeles ut igjen til alle landets kommuner etter kommunenes andel av beregnet utgiftsbehov (kostnadsnøkkelen). Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler omfordeler midler fra kommuner med mange elever i statlige og private skoler til kommuner med få eller ingen elever i statlige og private skoler.

Det er gitt trekksatser for ulike skolekategorier, og trekket for hver kommune blir beregnet slik:

Skolekategori Sats Antall elever i Nes Sum trekk
Vanlig undervisning 95 600 kr 48 = 4 588 800 kr
Spesialskoler 302 400 kr 0 = 0 kr
Skoler med opphold 319 500 kr 0 = 0 kr
Totalt trekk for Nes = -4 589 000 kr

Nes kommune blir trukket med -4 589 000 kroner.

Summen av beløpene som er trukket inn på landsbasis fordeles ut igjen til alle kommuner på følgende måte:

Landssum × Kommunens andel av utgiftsbehovet = Tilbakeført beløp
-2 155 428 000 kr × 0,00394 = 8 500 000 kr

Dette gir for Nes kommune:

Trekk for elever i statlige og private skoler -4 589 000 kr
+ Landssum fordelt etter kostnadsnøkkelen 8 500 000 kr
= Omfordeling statlige og private skoler 3 911 000 kr
Tilskudd med særskilt fordeling
4 078 000 kr

Tilskudd med særskilt fordeling

Noen enkeltsaker fordeles ikke etter inntektssystemets ordinære kriterier, men gis en særskilt fordeling. For mer informasjon om hver enkelt sak, se tabell C-k i Grønt hefte.

Saker med særskilt fordeling for Nes kommune:

Enkeltsaker Fordeling beløp
Inndelingstilskudd 0 kr
Helsestasjon/skolehelsetjeneste 3 663 000 kr
Overgangsordning kommuner som slår seg sammen 0 kr
Frivilligsentraler 414 000 kr
Særskilte saker enkeltkommuner 0 kr
Sum tilskudd med særskilt fordeling Nes kommune 4 078 000 kr
Inntektsgarantiordningen
-1 161 000 kr

Inntektsgarantiordningen (INGAR)

Endringer i kriteriedata, befolkningsnedgang og systemendringer i inntektssystemet kan for enkeltkommuner føre til brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste. 
Inntektsgarantiordningen (INGAR) skal skjerme kommunene mot slike endringer.

Ordningen er utformet slik at ingen kommune skal ha en vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 400 kroner under veksten på landsbasis, målt i kroner per innbygger.

Ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets kommuner.

Endringer som omfattes av inntektsgarantiordningen er strukturelle endringer i inntektssystemet, innlemming av øremerkede tilskudd, endringer i befolkningstall og kriteriedata, og endringer i regionalpolitiske tilskudd.

Endringer i skjønnstilskuddet, veksttilskuddet og i skatteinntektene eller skatteutjevningen inngår ikke i beregningsgrunnlaget for inntektsgarantiordningen.

Veksten i rammetilskuddet fra 2018 til 2019 er på landsbasis 1 115 kroner per innbygger. Dette innebærer at at kommuner som har en vekst i rammetilskuddet som er lavere enn 715 kroner per innbygger, vil bli kompensert opp til denne vekstgrensen.

Nes kommunes vekst i rammetilskuddet fra 2018 til 2019 er 1 060 kroner per innbygger, og kommunen får derfor 0 kroner per innbygger gjennom inntektsgarantiordningen.

Alle kommuner er med på å finansiere inntektsgarantiordningen og blir trukket med et likt beløp per innbygger i innbyggertilskuddet. For 2019 er trekket på -53 kroner per innbygger.

Inntektsgarantiordningen til Nes kommune
Inntektsgarantiordningen per innbygger 0 kr
Finansiering per innbygger -53 kr
Inntektsgarantiordningen, inkl. finansiering per innbygger -53 kr
Inntektsgarantiordningen, inkl. finansiering totalt -53 kr × 21 813 innbyggere =
-1 161 000 kr

Regionalpolitiske tilskudd:

Veksttilskudd
8 083 000 kr

Veksttilskudd

Veksttilskuddet tildeles kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,4 pst. eller mer. I tillegg må kommunene ha skatteinntekter under 140 prosent av landsgjennomsnittet for de siste tre år.

Veksttilskuddet tildeles som et fast beløp på 58 798 kroner per nye innbygger ut over vekstgrensen.

Nes kommune har de siste tre år hatt skatteinntekter på 83,3 prosent av landsgjennomsnittet og en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 2,03 prosent.

Nes kommune får 8 083 000 kroner i veksttilskudd.

Skjønnstilskudd
3 900 000 kr

Skjønnstilskudd

Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet.

Det samlede skjønnstilskuddet for kommunene er satt til 1 237 000 000 kroner i 2019.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter de fylkesvise rammene, mens fylkesmannen foretar fordelingen til den enkelte kommune. I tillegg til fordelingen som vises under, er det satt av fylkesvise rammer for skjønnstilskudd til fordeling gjennom året.

Skjønnstilskudd til Nes kommune = 3 900 000 kroner

=
Anslag frie inntekter
1 143 188 000 kr

Anslag frie inntekter for Nes kommune er 1 143 188 000 kroner.

Dette anslaget på frie inntekter innebærer en vekst for Nes kommune fra 2018 til 2019 på 3,3 prosent. I samme periode er anslått landsgjennomsnittlig vekst for kommunene på 2,9 prosent.

Veksten i frie inntekter er regnet fra anslag på regnskap for 2018.

Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2019 før i januar 2020, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2019 vil være. Det presiseres derfor at det angitte nivået på frie inntekter er et anslag.

  • * Utgiftsbehov

    Utgiftsbehovet er et anslag på hvor mye det vil koste for kommunene samlet å gi velferdstjenester til innbyggerne sine. Vi beregner også et utgiftsbehov for hver enkelt kommune og fylkeskommune i utgiftsutjevningen ved hjelp av behovsindeksen.

  • * Utgiftsutjevning

    Gjennom utgiftsutjevningen omfordeles innbyggertilskuddet mellom kommunene ved hjelp av behovsindeksen. Midler omfordeles fra kommuner med lavt beregnet utgiftsbehov til kommuner med høyt beregnet utgiftsbehov. Utgiftsutjevningen skal gi kompensasjon for forskjeller i utgiftsbehov som kommunene ikke kan påvirke selv.

  • * Behovsindeks

    Behovsindeksen forteller noe om hvor dyr en kommune er å drive i forhold til landsgjennomsnittet. Den samlede behovsindeksen er beregnet ved hjelp av et sett kriterier og vekter som sier noe om hvorfor kommunenes utgifter varierer. Indeksen brukes videre til å beregne kommunens trekk eller tillegg i utgiftsutjevningen.