Svelvik kommune

Anslag skatteinntekter
189 409 000 kr

Skatteinntektene er for Svelvik kommune anslått til 189 409 000 kroner i 2018, inkludert inntektsutjevning.

Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2018 før i januar 2019, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2018 vil være. I anslaget er det tatt utgangspunkt i nivået på skatteinntektene i 2016. For den enkelte kommune er skatteanslaget for 2018 deretter framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget. Det betyr at det blir forutsatt en lik skattevekst per innbygger, med fordeling som i 2016.

Etter hvert som skattetallene foreligger omfordeles skatteinntekter mellom kommunene, for å utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Les mer om inntektsutjevningen.

+
Totalt rammetilskudd
150 614 000 kr

Slik beregnes det samlede rammetilskuddet:

Innbyggertilskudd før omfordeling
158 395 000 kr

Innbyggertilskudd før omfordeling

Innbyggertilskudd blir først fordelt med et likt beløp per innbygger. Dette beløpet er
23 726 kroner i 2018.

For Svelvik kommune utgjør dette: 23 726 kroner × 6 676 innbyggere =
158 395 000 kroner.

Omfordeling:

Utgiftsutjevning *
-12 594 000 kr

Enkel visning

  • behovsindeks *
    0,9624
  • beregning av kommunes
    trekk/tillegg i utgiftsutjevningen *
    -12 594 000 kr

Avansert visning

  • Behovsindeksen multipliseres med landsgjennomsnittlig utgiftsbehov per
    innbygger
    0,9624 × 50 167 kr = 48 280 kr
  • Deretter finner man differansen
    mellom landsgjennomsnittet
    og kommunens
    utgiftsbehov
    48 280 kr - 50 167 kr = -1 886 kr
  • Differansen multiplisert med innbyggertallet i kommunen
    utgjør kommunens
    trekk/tillegg
    -1 886 kr × 6 676 innbyggere = -12 594 000 kr
Kriterium Vekt Kriterieindeks
Korreksjon for elever i statlige og private skoler
1 739 000 kr

Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler

Enkelte kommuner har elever i statlige og private grunnskoler. Disse elevene har ikke kommunene utgifter for. Trekkordningen for statlige og private skoler medfører at kommuner med elever i statlige og private skoler trekkes et gitt beløp per elev for de elevene kommunene ikke yter grunnskoletjenester til. Summen av trekk fra kommuner med elever i statlige og private skoler fordeles ut igjen til alle landets kommuner etter kommunenes andel av beregnet utgiftsbehov (kostnadsnøkkelen). Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler omfordeler midler fra kommuner med mange elever i statlige og private skoler til kommuner med få eller ingen elever i statlige og private skoler.

Det er gitt trekksatser for ulike skolekategorier, og trekket for hver kommune blir beregnet slik:

Skolekategori Sats Antall elever i Svelvik Sum trekk
Vanlig undervisning 85 800 kr 6 = 514 800 kr
Spesialskoler 294 200 kr 0 = 0 kr
Skoler med opphold 310 800 kr 0 = 0 kr
Totalt trekk for Svelvik = -515 000 kr

Svelvik kommune blir trukket med -515 000 kroner.

Summen av beløpene som er trukket inn på landsbasis fordeles ut igjen til alle kommuner på følgende måte:

Landssum × Kommunens andel av utgiftsbehovet = Tilbakeført beløp
-1 851 383 760 kr × 0,00122 = 2 254 000 kr

Dette gir for Svelvik kommune:

Trekk for elever i statlige og private skoler -515 000 kr
+ Landssum fordelt etter kostnadsnøkkelen 2 254 000 kr
= Omfordeling statlige og private skoler 1 739 000 kr
Tilskudd med særskilt fordeling
1 732 000 kr

Tilskudd med særskilt fordeling

Noen enkeltsaker fordeles ikke etter inntektssystemets ordinære kriterier, men gis en særskilt fordeling. For mer informasjon om hver enkelt sak, se tabell C-k i Grønt hefte.

Saker med særskilt fordeling for Svelvik kommune:

Enkeltsaker Fordeling beløp
Inndelingstilskudd 0 kr
Helsestasjon/skolehelsetjeneste 871 000 kr
Overgangsordning kommuner som slår seg sammen 469 000 kr
Frivilligsentraler 392 000 kr
Særskilte saker enkeltkommuner 0 kr
Sum tilskudd med særskilt fordeling Svelvik kommune 1 732 000 kr
Inntektsgarantiordningen
137 000 kr

Inntektsgarantiordningen (INGAR)

Endringer i kriteriedata, befolkningsnedgang og systemendringer i inntektssystemet kan for enkeltkommuner føre til brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste. 
Inntektsgarantiordningen (INGAR) skal skjerme kommunene mot slike endringer.

Ordningen er utformet slik at ingen kommune skal ha en vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 400 kroner under veksten på landsbasis, målt i kroner per innbygger.

Ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets kommuner.

Endringer som omfattes av inntektsgarantiordningen er strukturelle endringer i inntektssystemet, innlemming av øremerkede tilskudd, endringer i befolkningstall og kriteriedata, og endringer i regionalpolitiske tilskudd.

Endringer i skjønnstilskuddet, veksttilskuddet og i skatteinntektene eller skatteutjevningen inngår ikke i beregningsgrunnlaget for inntektsgarantiordningen.

Veksten i rammetilskuddet fra 2017 til 2018 er på landsbasis 704 kroner per innbygger. Dette innebærer at at kommuner som har en vekst i rammetilskuddet som er lavere enn 304 kroner per innbygger, vil bli kompensert opp til denne vekstgrensen.

Svelvik kommunes vekst i rammetilskuddet fra 2017 til 2018 er 212 kroner per innbygger, og kommunen får derfor 92 kroner per innbygger gjennom inntektsgarantiordningen.

Alle kommuner er med på å finansiere inntektsgarantiordningen og blir trukket med et likt beløp per innbygger i innbyggertilskuddet. For 2018 er trekket på -71 kroner per innbygger.

Inntektsgarantiordningen til Svelvik kommune
Inntektsgarantiordningen per innbygger 92 kr
Finansiering per innbygger -71 kr
Inntektsgarantiordningen, inkl. finansiering per innbygger 21 kr
Inntektsgarantiordningen, inkl. finansiering totalt 21 kr × 6 676 innbyggere =
137 000 kr

Regionalpolitiske tilskudd:

Regionsentertilskudd
650 000 kr

Regionsentertilskudd

Regionsentertilskuddet tildeles kommuner der det er fattet et nasjonalt vedtak om sammenslåing i perioden for kommunereformen, og som etter sammenslåingen får over om lag 8 000 innbyggere. Tilskuddet tildeles med en sats på 66 kroner per innbygger og en sats per sammenslåing på 3 158 000 kroner. Satsene er satt slik at 40 pst. av det samlede tilskuddet fordeles med lik sats per innbygger, mens 60 pst. fordeles med lik sats per sammenslåing. Kommuner som mottar storbytilskudd kan ikke motta regionsentertilskudd.

Regionsentertilskuddet fordeles til de nye kommunene, men utbetales til den enkelte kommune i sammenslåingen etter den enkelte kommunes andel av innbyggerne i den nye kommunen.

Skjønnstilskudd
555 000 kr

Skjønnstilskudd

Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet.

Det samlede skjønnstilskuddet for kommunene er satt til 1 360 000 000 kroner i 2018.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter de fylkesvise rammene, mens fylkesmannen foretar fordelingen til den enkelte kommune. I tillegg til fordelingen som vises under, er det satt av fylkesvise rammer for skjønnstilskudd til fordeling gjennom året.

Skjønnstilskudd til Svelvik kommune = 555 000 kroner

=
Anslag frie inntekter
340 023 000 kr

Anslag frie inntekter for Svelvik kommune er 340 023 000 kroner.

Dette anslaget på frie inntekter innebærer en vekst for Svelvik kommune fra 2017 til 2018 på 1,8 prosent. I samme periode er anslått landsgjennomsnittlig vekst på 2,6 prosent.

Veksten i frie inntekter er regnet fra anslag på regnskap for 2017.

Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2018 før i januar 2019, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2018 vil være. Det presiseres derfor at det angitte nivået på frie inntekter er et anslag.

  • * Utgiftsbehov

    Utgiftsbehovet er et anslag på hvor mye det vil koste for kommunene samlet å gi velferdstjenester til innbyggerne sine. Vi beregner også et utgiftsbehov for hver enkelt kommune og fylkeskommune i utgiftsutjevningen ved hjelp av behovsindeksen.

  • * Utgiftsutjevning

    Gjennom utgiftsutjevningen omfordeles innbyggertilskuddet mellom kommunene ved hjelp av behovsindeksen. Midler omfordeles fra kommuner med lavt beregnet utgiftsbehov til kommuner med høyt beregnet utgiftsbehov. Utgiftsutjevningen skal gi kompensasjon for forskjeller i utgiftsbehov som kommunene ikke kan påvirke selv.

  • * Behovsindeks

    Behovsindeksen forteller noe om hvor dyr en kommune er å drive i forhold til landsgjennomsnittet. Den samlede behovsindeksen er beregnet ved hjelp av et sett kriterier og vekter som sier noe om hvorfor kommunenes utgifter varierer. Indeksen brukes videre til å beregne kommunens trekk eller tillegg i utgiftsutjevningen.