Oslo kommune

Anslag skatteinntekter
22 649 622 000 kr

Skatteinntektene er for Oslo kommune anslått til 22 649 622 000 kroner i 2018, inkludert inntektsutjevning.

Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2018 før i januar 2019, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2018 vil være. I anslaget er det tatt utgangspunkt i nivået på skatteinntektene i 2016. For den enkelte kommune er skatteanslaget for 2018 deretter framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget. Det betyr at det blir forutsatt en lik skattevekst per innbygger, med fordeling som i 2016.

Etter hvert som skattetallene foreligger omfordeles skatteinntekter mellom kommunene, for å utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Les mer om inntektsutjevningen.

+
Totalt rammetilskudd
13 741 824 000 kr

Slik beregnes det samlede rammetilskuddet:

Innbyggertilskudd før omfordeling
15 873 963 000 kr

Innbyggertilskudd før omfordeling

Innbyggertilskudd blir først fordelt med et likt beløp per innbygger. Dette beløpet er
23 726 kroner i 2018.

For Oslo kommune utgjør dette: 23 726 kroner × 669 053 innbyggere =
15 873 963 000 kroner.

Omfordeling:

Utgiftsutjevning *
-2 435 883 000 kr

Enkel visning

  • behovsindeks *
    0,9274
  • beregning av kommunes
    trekk/tillegg i utgiftsutjevningen *
    -2 435 883 000 kr

Avansert visning

  • Behovsindeksen multipliseres med landsgjennomsnittlig utgiftsbehov per
    innbygger
    0,9274 × 50 167 kr = 46 526 kr
  • Deretter finner man differansen
    mellom landsgjennomsnittet
    og kommunens
    utgiftsbehov
    46 526 kr - 50 167 kr = -3 641 kr
  • Differansen multiplisert med innbyggertallet i kommunen
    utgjør kommunens
    trekk/tillegg
    -3 641 kr × 669 053 innbyggere = -2 435 883 000 kr
Kriterium Vekt Kriterieindeks
Korreksjon for elever i statlige og private skoler
-61 827 000 kr

Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler

Enkelte kommuner har elever i statlige og private grunnskoler. Disse elevene har ikke kommunene utgifter for. Trekkordningen for statlige og private skoler medfører at kommuner med elever i statlige og private skoler trekkes et gitt beløp per elev for de elevene kommunene ikke yter grunnskoletjenester til. Summen av trekk fra kommuner med elever i statlige og private skoler fordeles ut igjen til alle landets kommuner etter kommunenes andel av beregnet utgiftsbehov (kostnadsnøkkelen). Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler omfordeler midler fra kommuner med mange elever i statlige og private skoler til kommuner med få eller ingen elever i statlige og private skoler.

Det er gitt trekksatser for ulike skolekategorier, og trekket for hver kommune blir beregnet slik:

Skolekategori Sats Antall elever i Oslo Sum trekk
Vanlig undervisning 85 800 kr 3 158 = 270 956 400 kr
Spesialskoler 294 200 kr 29 = 8 531 800 kr
Skoler med opphold 310 800 kr 0 = 0 kr
Totalt trekk for Oslo = -279 488 000 kr

Oslo kommune blir trukket med -279 488 000 kroner.

Summen av beløpene som er trukket inn på landsbasis fordeles ut igjen til alle kommuner på følgende måte:

Landssum × Kommunens andel av utgiftsbehovet = Tilbakeført beløp
-1 851 383 760 kr × 0,11757 = 217 662 000 kr

Dette gir for Oslo kommune:

Trekk for elever i statlige og private skoler -279 488 000 kr
+ Landssum fordelt etter kostnadsnøkkelen 217 662 000 kr
= Omfordeling statlige og private skoler -61 827 000 kr
Tilskudd med særskilt fordeling
70 193 000 kr

Tilskudd med særskilt fordeling

Noen enkeltsaker fordeles ikke etter inntektssystemets ordinære kriterier, men gis en særskilt fordeling. For mer informasjon om hver enkelt sak, se tabell C-k i Grønt hefte.

Saker med særskilt fordeling for Oslo kommune:

Enkeltsaker Fordeling beløp
Inndelingstilskudd 0 kr
Helsestasjon/skolehelsetjeneste 85 743 000 kr
Overgangsordning kommuner som slår seg sammen 0 kr
Frivilligsentraler 12 544 000 kr
Særskilte saker enkeltkommuner -28 094 000 kr
Sum tilskudd med særskilt fordeling Oslo kommune 70 193 000 kr
Inntektsgarantiordningen
-47 820 000 kr

Inntektsgarantiordningen (INGAR)

Endringer i kriteriedata, befolkningsnedgang og systemendringer i inntektssystemet kan for enkeltkommuner føre til brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste. 
Inntektsgarantiordningen (INGAR) skal skjerme kommunene mot slike endringer.

Ordningen er utformet slik at ingen kommune skal ha en vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 400 kroner under veksten på landsbasis, målt i kroner per innbygger.

Ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets kommuner.

Endringer som omfattes av inntektsgarantiordningen er strukturelle endringer i inntektssystemet, innlemming av øremerkede tilskudd, endringer i befolkningstall og kriteriedata, og endringer i regionalpolitiske tilskudd.

Endringer i skjønnstilskuddet, veksttilskuddet og i skatteinntektene eller skatteutjevningen inngår ikke i beregningsgrunnlaget for inntektsgarantiordningen.

Veksten i rammetilskuddet fra 2017 til 2018 er på landsbasis 704 kroner per innbygger. Dette innebærer at at kommuner som har en vekst i rammetilskuddet som er lavere enn 304 kroner per innbygger, vil bli kompensert opp til denne vekstgrensen.

Oslo kommunes vekst i rammetilskuddet fra 2017 til 2018 er 660 kroner per innbygger, og kommunen får derfor 0 kroner per innbygger gjennom inntektsgarantiordningen.

Alle kommuner er med på å finansiere inntektsgarantiordningen og blir trukket med et likt beløp per innbygger i innbyggertilskuddet. For 2018 er trekket på -71 kroner per innbygger.

Inntektsgarantiordningen til Oslo kommune
Inntektsgarantiordningen per innbygger 0 kr
Finansiering per innbygger -71 kr
Inntektsgarantiordningen, inkl. finansiering per innbygger -71 kr
Inntektsgarantiordningen, inkl. finansiering totalt -71 kr × 669 053 innbyggere =
-47 820 000 kr

Regionalpolitiske tilskudd:

Veksttilskudd
102 485 000 kr

Veksttilskudd

Veksttilskuddet tildeles kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,4 pst. eller mer. I tillegg må kommunene ha skatteinntekter under 140 prosent av landsgjennomsnittet for de siste tre år.

Veksttilskuddet tildeles som et fast beløp på 57 191 kroner per nye innbygger ut over vekstgrensen.

Oslo kommune har de siste tre år hatt skatteinntekter på 132,3 prosent av landsgjennomsnittet og en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,67 prosent.

Oslo kommune får 102 485 000 kroner i veksttilskudd.

Storbytilskudd
240 700 000 kr

Storbytilskudd

Storbytilskuddet gis til de fire største byene i landet; Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Tilskuddet fordeles med et likt beløp per innbygger, som er 361 kroner per innbygger i 2018.

Storbytilskudd til Oslo kommune er 240 700 000 kroner.

=
Anslag frie inntekter
36 391 446 000 kr

Anslag frie inntekter for Oslo kommune er 36 391 446 000 kroner.

Dette anslaget på frie inntekter innebærer en vekst for Oslo kommune fra 2017 til 2018 på 2,5 prosent. I samme periode er anslått landsgjennomsnittlig vekst på 2,6 prosent.

Veksten i frie inntekter er regnet fra anslag på regnskap for 2017.

Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2018 før i januar 2019, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2018 vil være. Det presiseres derfor at det angitte nivået på frie inntekter er et anslag.

  • * Utgiftsbehov

    Utgiftsbehovet er et anslag på hvor mye det vil koste for kommunene samlet å gi velferdstjenester til innbyggerne sine. Vi beregner også et utgiftsbehov for hver enkelt kommune og fylkeskommune i utgiftsutjevningen ved hjelp av behovsindeksen.

  • * Utgiftsutjevning

    Gjennom utgiftsutjevningen omfordeles innbyggertilskuddet mellom kommunene ved hjelp av behovsindeksen. Midler omfordeles fra kommuner med lavt beregnet utgiftsbehov til kommuner med høyt beregnet utgiftsbehov. Utgiftsutjevningen skal gi kompensasjon for forskjeller i utgiftsbehov som kommunene ikke kan påvirke selv.

  • * Behovsindeks

    Behovsindeksen forteller noe om hvor dyr en kommune er å drive i forhold til landsgjennomsnittet. Den samlede behovsindeksen er beregnet ved hjelp av et sett kriterier og vekter som sier noe om hvorfor kommunenes utgifter varierer. Indeksen brukes videre til å beregne kommunens trekk eller tillegg i utgiftsutjevningen.