Nord-Aurdal kommune

Anslag skatteinntekter
184 969 000 kr

Skatteinntektene er for Nord-Aurdal kommune anslått til 184 969 000 kroner i 2018, inkludert inntektsutjevning.

Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2018 før i januar 2019, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2018 vil være. I anslaget er det tatt utgangspunkt i nivået på skatteinntektene i 2016. For den enkelte kommune er skatteanslaget for 2018 deretter framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget. Det betyr at det blir forutsatt en lik skattevekst per innbygger, med fordeling som i 2016.

Etter hvert som skattetallene foreligger omfordeles skatteinntekter mellom kommunene, for å utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Les mer om inntektsutjevningen.

+
Totalt rammetilskudd
169 900 000 kr

Slik beregnes det samlede rammetilskuddet:

Innbyggertilskudd før omfordeling
154 172 000 kr

Innbyggertilskudd før omfordeling

Innbyggertilskudd blir først fordelt med et likt beløp per innbygger. Dette beløpet er
23 726 kroner i 2018.

For Nord-Aurdal kommune utgjør dette: 23 726 kroner × 6 498 innbyggere =
154 172 000 kroner.

Omfordeling:

Utgiftsutjevning *
8 857 000 kr

Enkel visning

  • behovsindeks *
    1,0272
  • beregning av kommunes
    trekk/tillegg i utgiftsutjevningen *
    8 857 000 kr

Avansert visning

  • Behovsindeksen multipliseres med landsgjennomsnittlig utgiftsbehov per
    innbygger
    1,0272 × 50 167 kr = 51 530 kr
  • Deretter finner man differansen
    mellom landsgjennomsnittet
    og kommunens
    utgiftsbehov
    51 530 kr - 50 167 kr = 1 363 kr
  • Differansen multiplisert med innbyggertallet i kommunen
    utgjør kommunens
    trekk/tillegg
    1 363 kr × 6 498 innbyggere = 8 857 000 kr
Kriterium Vekt Kriterieindeks
Korreksjon for elever i statlige og private skoler
-2 978 000 kr

Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler

Enkelte kommuner har elever i statlige og private grunnskoler. Disse elevene har ikke kommunene utgifter for. Trekkordningen for statlige og private skoler medfører at kommuner med elever i statlige og private skoler trekkes et gitt beløp per elev for de elevene kommunene ikke yter grunnskoletjenester til. Summen av trekk fra kommuner med elever i statlige og private skoler fordeles ut igjen til alle landets kommuner etter kommunenes andel av beregnet utgiftsbehov (kostnadsnøkkelen). Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler omfordeler midler fra kommuner med mange elever i statlige og private skoler til kommuner med få eller ingen elever i statlige og private skoler.

Det er gitt trekksatser for ulike skolekategorier, og trekket for hver kommune blir beregnet slik:

Skolekategori Sats Antall elever i Nord-Aurdal Sum trekk
Vanlig undervisning 85 800 kr 62 = 5 319 600 kr
Spesialskoler 294 200 kr 0 = 0 kr
Skoler med opphold 310 800 kr 0 = 0 kr
Totalt trekk for Nord-Aurdal = -5 320 000 kr

Nord-Aurdal kommune blir trukket med -5 320 000 kroner.

Summen av beløpene som er trukket inn på landsbasis fordeles ut igjen til alle kommuner på følgende måte:

Landssum × Kommunens andel av utgiftsbehovet = Tilbakeført beløp
-1 851 383 760 kr × 0,00126 = 2 341 000 kr

Dette gir for Nord-Aurdal kommune:

Trekk for elever i statlige og private skoler -5 320 000 kr
+ Landssum fordelt etter kostnadsnøkkelen 2 341 000 kr
= Omfordeling statlige og private skoler -2 978 000 kr
Tilskudd med særskilt fordeling
1 220 000 kr

Tilskudd med særskilt fordeling

Noen enkeltsaker fordeles ikke etter inntektssystemets ordinære kriterier, men gis en særskilt fordeling. For mer informasjon om hver enkelt sak, se tabell C-k i Grønt hefte.

Saker med særskilt fordeling for Nord-Aurdal kommune:

Enkeltsaker Fordeling beløp
Inndelingstilskudd 0 kr
Helsestasjon/skolehelsetjeneste 828 000 kr
Overgangsordning kommuner som slår seg sammen 0 kr
Frivilligsentraler 392 000 kr
Særskilte saker enkeltkommuner 0 kr
Sum tilskudd med særskilt fordeling Nord-Aurdal kommune 1 220 000 kr
Inntektsgarantiordningen
-27 000 kr

Inntektsgarantiordningen (INGAR)

Endringer i kriteriedata, befolkningsnedgang og systemendringer i inntektssystemet kan for enkeltkommuner føre til brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste. 
Inntektsgarantiordningen (INGAR) skal skjerme kommunene mot slike endringer.

Ordningen er utformet slik at ingen kommune skal ha en vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 400 kroner under veksten på landsbasis, målt i kroner per innbygger.

Ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets kommuner.

Endringer som omfattes av inntektsgarantiordningen er strukturelle endringer i inntektssystemet, innlemming av øremerkede tilskudd, endringer i befolkningstall og kriteriedata, og endringer i regionalpolitiske tilskudd.

Endringer i skjønnstilskuddet, veksttilskuddet og i skatteinntektene eller skatteutjevningen inngår ikke i beregningsgrunnlaget for inntektsgarantiordningen.

Veksten i rammetilskuddet fra 2017 til 2018 er på landsbasis 704 kroner per innbygger. Dette innebærer at at kommuner som har en vekst i rammetilskuddet som er lavere enn 304 kroner per innbygger, vil bli kompensert opp til denne vekstgrensen.

Nord-Aurdal kommunes vekst i rammetilskuddet fra 2017 til 2018 er 237 kroner per innbygger, og kommunen får derfor 67 kroner per innbygger gjennom inntektsgarantiordningen.

Alle kommuner er med på å finansiere inntektsgarantiordningen og blir trukket med et likt beløp per innbygger i innbyggertilskuddet. For 2018 er trekket på -71 kroner per innbygger.

Inntektsgarantiordningen til Nord-Aurdal kommune
Inntektsgarantiordningen per innbygger 67 kr
Finansiering per innbygger -71 kr
Inntektsgarantiordningen, inkl. finansiering per innbygger -4 kr
Inntektsgarantiordningen, inkl. finansiering totalt -4 kr × 6 498 innbyggere =
-27 000 kr

Regionalpolitiske tilskudd:

Distriktstilskudd Sør-Norge
8 256 000 kr
Distriktstilskudd Sør-Norge

Distriktstilskudd Sør-Norge gis til kommuner i Sør-Norge med særskilte distriktsutfordringer.

Distriktsindeksen måler graden av distriktsutfordringer i en kommune og består av ulike indikatorer som måler forskjeller i geografi, demografi, arbeidsmarked og levekår. Mer informasjon om det distriktspolitiske virkeområdet.

For å kvalifisere for distriktstilskudd Sør-Norge må kommunen ha hatt gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre årene som er lavere enn 120 prosent av landsgjennomsnittet, ha under 3 200 innbyggere eller en distriktsindeks på 46 eller lavere, og ikke motta distriktstilskudd Nord-Norge.

Tilskuddet gis med én sats per kommune og én sats per innbygger:

Kommuner med 3 200 innbyggere eller mer Kommuner med under

3 200 innbyggere

Distriktsindeks Sats per kommune
(1000 kr)
Sats per innbygger
(kroner)
Sats per kommune
(1000 kr)
0-35 1 201 1 087 5 543
36 - 38 961 870 4 990
39 - 41 721 652 4 435
42 - 44 480 435 3 881
45 - 46 240 218 3 326
Over 46 0 0 2 772
Skjønnstilskudd
400 000 kr

Skjønnstilskudd

Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet.

Det samlede skjønnstilskuddet for kommunene er satt til 1 360 000 000 kroner i 2018.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter de fylkesvise rammene, mens fylkesmannen foretar fordelingen til den enkelte kommune. I tillegg til fordelingen som vises under, er det satt av fylkesvise rammer for skjønnstilskudd til fordeling gjennom året.

Skjønnstilskudd til Nord-Aurdal kommune = 400 000 kroner

=
Anslag frie inntekter
354 869 000 kr

Anslag frie inntekter for Nord-Aurdal kommune er 354 869 000 kroner.

Dette anslaget på frie inntekter innebærer en vekst for Nord-Aurdal kommune fra 2017 til 2018 på 1,6 prosent. I samme periode er anslått landsgjennomsnittlig vekst på 2,6 prosent.

Veksten i frie inntekter er regnet fra anslag på regnskap for 2017.

Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2018 før i januar 2019, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2018 vil være. Det presiseres derfor at det angitte nivået på frie inntekter er et anslag.

  • * Utgiftsbehov

    Utgiftsbehovet er et anslag på hvor mye det vil koste for kommunene samlet å gi velferdstjenester til innbyggerne sine. Vi beregner også et utgiftsbehov for hver enkelt kommune og fylkeskommune i utgiftsutjevningen ved hjelp av behovsindeksen.

  • * Utgiftsutjevning

    Gjennom utgiftsutjevningen omfordeles innbyggertilskuddet mellom kommunene ved hjelp av behovsindeksen. Midler omfordeles fra kommuner med lavt beregnet utgiftsbehov til kommuner med høyt beregnet utgiftsbehov. Utgiftsutjevningen skal gi kompensasjon for forskjeller i utgiftsbehov som kommunene ikke kan påvirke selv.

  • * Behovsindeks

    Behovsindeksen forteller noe om hvor dyr en kommune er å drive i forhold til landsgjennomsnittet. Den samlede behovsindeksen er beregnet ved hjelp av et sett kriterier og vekter som sier noe om hvorfor kommunenes utgifter varierer. Indeksen brukes videre til å beregne kommunens trekk eller tillegg i utgiftsutjevningen.