Fræna kommune

Anslag skatteinntekter
276 622 000 kr

Skatteinntektene er for Fræna kommune anslått til 276 622 000 kroner i 2018, inkludert inntektsutjevning.

Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2018 før i januar 2019, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2018 vil være. I anslaget er det tatt utgangspunkt i nivået på skatteinntektene i 2016. For den enkelte kommune er skatteanslaget for 2018 deretter framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget. Det betyr at det blir forutsatt en lik skattevekst per innbygger, med fordeling som i 2016.

Etter hvert som skattetallene foreligger omfordeles skatteinntekter mellom kommunene, for å utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Les mer om inntektsutjevningen.

+
Totalt rammetilskudd
265 737 000 kr

Slik beregnes det samlede rammetilskuddet:

Innbyggertilskudd før omfordeling
231 281 000 kr

Innbyggertilskudd før omfordeling

Innbyggertilskudd blir først fordelt med et likt beløp per innbygger. Dette beløpet er
23 726 kroner i 2018.

For Fræna kommune utgjør dette: 23 726 kroner × 9 748 innbyggere =
231 281 000 kroner.

Omfordeling:

Utgiftsutjevning *
22 149 000 kr

Enkel visning

  • behovsindeks *
    1,0453
  • beregning av kommunes
    trekk/tillegg i utgiftsutjevningen *
    22 149 000 kr

Avansert visning

  • Behovsindeksen multipliseres med landsgjennomsnittlig utgiftsbehov per
    innbygger
    1,0453 × 50 167 kr = 52 439 kr
  • Deretter finner man differansen
    mellom landsgjennomsnittet
    og kommunens
    utgiftsbehov
    52 439 kr - 50 167 kr = 2 272 kr
  • Differansen multiplisert med innbyggertallet i kommunen
    utgjør kommunens
    trekk/tillegg
    2 272 kr × 9 748 innbyggere = 22 149 000 kr
Kriterium Vekt Kriterieindeks
Korreksjon for elever i statlige og private skoler
3 231 000 kr

Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler

Enkelte kommuner har elever i statlige og private grunnskoler. Disse elevene har ikke kommunene utgifter for. Trekkordningen for statlige og private skoler medfører at kommuner med elever i statlige og private skoler trekkes et gitt beløp per elev for de elevene kommunene ikke yter grunnskoletjenester til. Summen av trekk fra kommuner med elever i statlige og private skoler fordeles ut igjen til alle landets kommuner etter kommunenes andel av beregnet utgiftsbehov (kostnadsnøkkelen). Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler omfordeler midler fra kommuner med mange elever i statlige og private skoler til kommuner med få eller ingen elever i statlige og private skoler.

Det er gitt trekksatser for ulike skolekategorier, og trekket for hver kommune blir beregnet slik:

Skolekategori Sats Antall elever i Fræna Sum trekk
Vanlig undervisning 85 800 kr 4 = 343 200 kr
Spesialskoler 294 200 kr 0 = 0 kr
Skoler med opphold 310 800 kr 0 = 0 kr
Totalt trekk for Fræna = -343 000 kr

Fræna kommune blir trukket med -343 000 kroner.

Summen av beløpene som er trukket inn på landsbasis fordeles ut igjen til alle kommuner på følgende måte:

Landssum × Kommunens andel av utgiftsbehovet = Tilbakeført beløp
-1 851 383 760 kr × 0,00193 = 3 574 000 kr

Dette gir for Fræna kommune:

Trekk for elever i statlige og private skoler -343 000 kr
+ Landssum fordelt etter kostnadsnøkkelen 3 574 000 kr
= Omfordeling statlige og private skoler 3 231 000 kr
Tilskudd med særskilt fordeling
2 557 000 kr

Tilskudd med særskilt fordeling

Noen enkeltsaker fordeles ikke etter inntektssystemets ordinære kriterier, men gis en særskilt fordeling. For mer informasjon om hver enkelt sak, se tabell C-k i Grønt hefte.

Saker med særskilt fordeling for Fræna kommune:

Enkeltsaker Fordeling beløp
Inndelingstilskudd 0 kr
Helsestasjon/skolehelsetjeneste 1 476 000 kr
Overgangsordning kommuner som slår seg sammen 689 000 kr
Frivilligsentraler 392 000 kr
Særskilte saker enkeltkommuner 0 kr
Sum tilskudd med særskilt fordeling Fræna kommune 2 557 000 kr
Inntektsgarantiordningen
-697 000 kr

Inntektsgarantiordningen (INGAR)

Endringer i kriteriedata, befolkningsnedgang og systemendringer i inntektssystemet kan for enkeltkommuner føre til brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste. 
Inntektsgarantiordningen (INGAR) skal skjerme kommunene mot slike endringer.

Ordningen er utformet slik at ingen kommune skal ha en vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 400 kroner under veksten på landsbasis, målt i kroner per innbygger.

Ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets kommuner.

Endringer som omfattes av inntektsgarantiordningen er strukturelle endringer i inntektssystemet, innlemming av øremerkede tilskudd, endringer i befolkningstall og kriteriedata, og endringer i regionalpolitiske tilskudd.

Endringer i skjønnstilskuddet, veksttilskuddet og i skatteinntektene eller skatteutjevningen inngår ikke i beregningsgrunnlaget for inntektsgarantiordningen.

Veksten i rammetilskuddet fra 2017 til 2018 er på landsbasis 704 kroner per innbygger. Dette innebærer at at kommuner som har en vekst i rammetilskuddet som er lavere enn 304 kroner per innbygger, vil bli kompensert opp til denne vekstgrensen.

Fræna kommunes vekst i rammetilskuddet fra 2017 til 2018 er 792 kroner per innbygger, og kommunen får derfor 0 kroner per innbygger gjennom inntektsgarantiordningen.

Alle kommuner er med på å finansiere inntektsgarantiordningen og blir trukket med et likt beløp per innbygger i innbyggertilskuddet. For 2018 er trekket på -71 kroner per innbygger.

Inntektsgarantiordningen til Fræna kommune
Inntektsgarantiordningen per innbygger 0 kr
Finansiering per innbygger -71 kr
Inntektsgarantiordningen, inkl. finansiering per innbygger -71 kr
Inntektsgarantiordningen, inkl. finansiering totalt -71 kr × 9 748 innbyggere =
-697 000 kr

Regionalpolitiske tilskudd:

Regionsentertilskudd
2 975 000 kr

Regionsentertilskudd

Regionsentertilskuddet tildeles kommuner der det er fattet et nasjonalt vedtak om sammenslåing i perioden for kommunereformen, og som etter sammenslåingen får over om lag 8 000 innbyggere. Tilskuddet tildeles med en sats på 66 kroner per innbygger og en sats per sammenslåing på 3 158 000 kroner. Satsene er satt slik at 40 pst. av det samlede tilskuddet fordeles med lik sats per innbygger, mens 60 pst. fordeles med lik sats per sammenslåing. Kommuner som mottar storbytilskudd kan ikke motta regionsentertilskudd.

Regionsentertilskuddet fordeles til de nye kommunene, men utbetales til den enkelte kommune i sammenslåingen etter den enkelte kommunes andel av innbyggerne i den nye kommunen.

Skjønnstilskudd
4 240 000 kr

Skjønnstilskudd

Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet.

Det samlede skjønnstilskuddet for kommunene er satt til 1 360 000 000 kroner i 2018.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter de fylkesvise rammene, mens fylkesmannen foretar fordelingen til den enkelte kommune. I tillegg til fordelingen som vises under, er det satt av fylkesvise rammer for skjønnstilskudd til fordeling gjennom året.

Skjønnstilskudd til Fræna kommune = 4 240 000 kroner

=
Anslag frie inntekter
542 359 000 kr

Anslag frie inntekter for Fræna kommune er 542 359 000 kroner.

Dette anslaget på frie inntekter innebærer en vekst for Fræna kommune fra 2017 til 2018 på 2,9 prosent. I samme periode er anslått landsgjennomsnittlig vekst på 2,6 prosent.

Veksten i frie inntekter er regnet fra anslag på regnskap for 2017.

Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2018 før i januar 2019, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2018 vil være. Det presiseres derfor at det angitte nivået på frie inntekter er et anslag.

  • * Utgiftsbehov

    Utgiftsbehovet er et anslag på hvor mye det vil koste for kommunene samlet å gi velferdstjenester til innbyggerne sine. Vi beregner også et utgiftsbehov for hver enkelt kommune og fylkeskommune i utgiftsutjevningen ved hjelp av behovsindeksen.

  • * Utgiftsutjevning

    Gjennom utgiftsutjevningen omfordeles innbyggertilskuddet mellom kommunene ved hjelp av behovsindeksen. Midler omfordeles fra kommuner med lavt beregnet utgiftsbehov til kommuner med høyt beregnet utgiftsbehov. Utgiftsutjevningen skal gi kompensasjon for forskjeller i utgiftsbehov som kommunene ikke kan påvirke selv.

  • * Behovsindeks

    Behovsindeksen forteller noe om hvor dyr en kommune er å drive i forhold til landsgjennomsnittet. Den samlede behovsindeksen er beregnet ved hjelp av et sett kriterier og vekter som sier noe om hvorfor kommunenes utgifter varierer. Indeksen brukes videre til å beregne kommunens trekk eller tillegg i utgiftsutjevningen.