Bergen kommune

Anslag skatteinntekter
8 600 580 000 kr

Skatteinntektene er for Bergen kommune anslått til 8 600 580 000 kroner i 2018, inkludert inntektsutjevning.

Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2018 før i januar 2019, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2018 vil være. I anslaget er det tatt utgangspunkt i nivået på skatteinntektene i 2016. For den enkelte kommune er skatteanslaget for 2018 deretter framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget. Det betyr at det blir forutsatt en lik skattevekst per innbygger, med fordeling som i 2016.

Etter hvert som skattetallene foreligger omfordeles skatteinntekter mellom kommunene, for å utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Les mer om inntektsutjevningen.

+
Totalt rammetilskudd
6 036 796 000 kr

Slik beregnes det samlede rammetilskuddet:

Innbyggertilskudd før omfordeling
6 620 413 000 kr

Innbyggertilskudd før omfordeling

Innbyggertilskudd blir først fordelt med et likt beløp per innbygger. Dette beløpet er
23 726 kroner i 2018.

For Bergen kommune utgjør dette: 23 726 kroner × 279 036 innbyggere =
6 620 413 000 kroner.

Omfordeling:

Utgiftsutjevning *
-681 737 000 kr

Enkel visning

  • behovsindeks *
    0,9513
  • beregning av kommunes
    trekk/tillegg i utgiftsutjevningen *
    -681 737 000 kr

Avansert visning

  • Behovsindeksen multipliseres med landsgjennomsnittlig utgiftsbehov per
    innbygger
    0,9513 × 50 167 kr = 47 723 kr
  • Deretter finner man differansen
    mellom landsgjennomsnittet
    og kommunens
    utgiftsbehov
    47 723 kr - 50 167 kr = -2 443 kr
  • Differansen multiplisert med innbyggertallet i kommunen
    utgjør kommunens
    trekk/tillegg
    -2 443 kr × 279 036 innbyggere = -681 737 000 kr
Kriterium Vekt Kriterieindeks
Korreksjon for elever i statlige og private skoler
-40 440 000 kr

Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler

Enkelte kommuner har elever i statlige og private grunnskoler. Disse elevene har ikke kommunene utgifter for. Trekkordningen for statlige og private skoler medfører at kommuner med elever i statlige og private skoler trekkes et gitt beløp per elev for de elevene kommunene ikke yter grunnskoletjenester til. Summen av trekk fra kommuner med elever i statlige og private skoler fordeles ut igjen til alle landets kommuner etter kommunenes andel av beregnet utgiftsbehov (kostnadsnøkkelen). Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler omfordeler midler fra kommuner med mange elever i statlige og private skoler til kommuner med få eller ingen elever i statlige og private skoler.

Det er gitt trekksatser for ulike skolekategorier, og trekket for hver kommune blir beregnet slik:

Skolekategori Sats Antall elever i Bergen Sum trekk
Vanlig undervisning 85 800 kr 1 488 = 127 670 400 kr
Spesialskoler 294 200 kr 20 = 5 884 000 kr
Skoler med opphold 310 800 kr 0 = 0 kr
Totalt trekk for Bergen = -133 554 000 kr

Bergen kommune blir trukket med -133 554 000 kroner.

Summen av beløpene som er trukket inn på landsbasis fordeles ut igjen til alle kommuner på følgende måte:

Landssum × Kommunens andel av utgiftsbehovet = Tilbakeført beløp
-1 851 383 760 kr × 0,05029 = 93 115 000 kr

Dette gir for Bergen kommune:

Trekk for elever i statlige og private skoler -133 554 000 kr
+ Landssum fordelt etter kostnadsnøkkelen 93 115 000 kr
= Omfordeling statlige og private skoler -40 440 000 kr
Tilskudd med særskilt fordeling
41 744 000 kr

Tilskudd med særskilt fordeling

Noen enkeltsaker fordeles ikke etter inntektssystemets ordinære kriterier, men gis en særskilt fordeling. For mer informasjon om hver enkelt sak, se tabell C-k i Grønt hefte.

Saker med særskilt fordeling for Bergen kommune:

Enkeltsaker Fordeling beløp
Inndelingstilskudd 0 kr
Helsestasjon/skolehelsetjeneste 37 824 000 kr
Overgangsordning kommuner som slår seg sammen 0 kr
Frivilligsentraler 3 920 000 kr
Særskilte saker enkeltkommuner 0 kr
Sum tilskudd med særskilt fordeling Bergen kommune 41 744 000 kr
Inntektsgarantiordningen
-19 944 000 kr

Inntektsgarantiordningen (INGAR)

Endringer i kriteriedata, befolkningsnedgang og systemendringer i inntektssystemet kan for enkeltkommuner føre til brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste. 
Inntektsgarantiordningen (INGAR) skal skjerme kommunene mot slike endringer.

Ordningen er utformet slik at ingen kommune skal ha en vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 400 kroner under veksten på landsbasis, målt i kroner per innbygger.

Ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets kommuner.

Endringer som omfattes av inntektsgarantiordningen er strukturelle endringer i inntektssystemet, innlemming av øremerkede tilskudd, endringer i befolkningstall og kriteriedata, og endringer i regionalpolitiske tilskudd.

Endringer i skjønnstilskuddet, veksttilskuddet og i skatteinntektene eller skatteutjevningen inngår ikke i beregningsgrunnlaget for inntektsgarantiordningen.

Veksten i rammetilskuddet fra 2017 til 2018 er på landsbasis 704 kroner per innbygger. Dette innebærer at at kommuner som har en vekst i rammetilskuddet som er lavere enn 304 kroner per innbygger, vil bli kompensert opp til denne vekstgrensen.

Bergen kommunes vekst i rammetilskuddet fra 2017 til 2018 er 894 kroner per innbygger, og kommunen får derfor 0 kroner per innbygger gjennom inntektsgarantiordningen.

Alle kommuner er med på å finansiere inntektsgarantiordningen og blir trukket med et likt beløp per innbygger i innbyggertilskuddet. For 2018 er trekket på -71 kroner per innbygger.

Inntektsgarantiordningen til Bergen kommune
Inntektsgarantiordningen per innbygger 0 kr
Finansiering per innbygger -71 kr
Inntektsgarantiordningen, inkl. finansiering per innbygger -71 kr
Inntektsgarantiordningen, inkl. finansiering totalt -71 kr × 279 036 innbyggere =
-19 944 000 kr

Regionalpolitiske tilskudd:

Skjønnstilskudd
16 200 000 kr

Skjønnstilskudd

Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet.

Det samlede skjønnstilskuddet for kommunene er satt til 1 360 000 000 kroner i 2018.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter de fylkesvise rammene, mens fylkesmannen foretar fordelingen til den enkelte kommune. I tillegg til fordelingen som vises under, er det satt av fylkesvise rammer for skjønnstilskudd til fordeling gjennom året.

Skjønnstilskudd til Bergen kommune = 16 200 000 kroner

Storbytilskudd
100 559 000 kr

Storbytilskudd

Storbytilskuddet gis til de fire største byene i landet; Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Tilskuddet fordeles med et likt beløp per innbygger, som er 361 kroner per innbygger i 2018.

Storbytilskudd til Bergen kommune er 100 559 000 kroner.

=
Anslag frie inntekter
14 637 376 000 kr

Anslag frie inntekter for Bergen kommune er 14 637 376 000 kroner.

Dette anslaget på frie inntekter innebærer en vekst for Bergen kommune fra 2017 til 2018 på 3,1 prosent. I samme periode er anslått landsgjennomsnittlig vekst på 2,6 prosent.

Veksten i frie inntekter er regnet fra anslag på regnskap for 2017.

Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2018 før i januar 2019, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2018 vil være. Det presiseres derfor at det angitte nivået på frie inntekter er et anslag.

  • * Utgiftsbehov

    Utgiftsbehovet er et anslag på hvor mye det vil koste for kommunene samlet å gi velferdstjenester til innbyggerne sine. Vi beregner også et utgiftsbehov for hver enkelt kommune og fylkeskommune i utgiftsutjevningen ved hjelp av behovsindeksen.

  • * Utgiftsutjevning

    Gjennom utgiftsutjevningen omfordeles innbyggertilskuddet mellom kommunene ved hjelp av behovsindeksen. Midler omfordeles fra kommuner med lavt beregnet utgiftsbehov til kommuner med høyt beregnet utgiftsbehov. Utgiftsutjevningen skal gi kompensasjon for forskjeller i utgiftsbehov som kommunene ikke kan påvirke selv.

  • * Behovsindeks

    Behovsindeksen forteller noe om hvor dyr en kommune er å drive i forhold til landsgjennomsnittet. Den samlede behovsindeksen er beregnet ved hjelp av et sett kriterier og vekter som sier noe om hvorfor kommunenes utgifter varierer. Indeksen brukes videre til å beregne kommunens trekk eller tillegg i utgiftsutjevningen.