Alvdal kommune

Anslag skatteinntekter
66 505 000 kr

Skatteinntektene er for Alvdal kommune anslått til 66 505 000 kroner i 2017, inkludert inntektsutjevning.

Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2017 før i januar 2018, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2017 vil være. I anslaget er det tatt utgangspunkt i nivået på skatteinntektene i 2015. For den enkelte kommune er skatteanslaget for 2017 deretter framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget. Det betyr at det blir forutsatt en lik skattevekst per innbygger, med fordeling som i 2015.

Etter hvert som skattetallene foreligger omfordeles skatteinntekter mellom kommunene, for å utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Les mer om inntektsutjevningen.

+
Totalt rammetilskudd
86 873 000 kr

Slik beregnes det samlede rammetilskuddet:

Innbyggertilskudd før omfordeling
56 627 000 kr

Innbyggertilskudd før omfordeling

Innbyggertilskudd blir først fordelt med et likt beløp per innbygger. Dette beløpet er
23 313 kroner i 2017.

For Alvdal kommune utgjør dette: 23 313 kroner × 2 429 innbyggere =
56 627 000 kroner.

Omfordeling:

Utgiftsutjevning *
22 761 000 kr

Enkel visning

  • behovsindeks *
    1,1884
  • beregning av kommunes
    trekk/tillegg i utgiftsutjevningen *
    22 761 000 kr

Avansert visning

  • Behovsindeksen multipliseres med landsgjennomsnittlig utgiftsbehov per
    innbygger
    1,1884 × 49 738 kr = 59 109 kr
  • Deretter finner man differansen
    mellom landsgjennomsnittet
    og kommunens
    utgiftsbehov
    59 109 kr - 49 738 kr = 9 371 kr
  • Differansen multiplisert med innbyggertallet i kommunen
    utgjør kommunens
    trekk/tillegg
    9 371 kr × 2 429 innbyggere = 22 761 000 kr
Kriterium Vekt Kriterieindeks
Korreksjon for elever i statlige og private skoler
1 002 000 kr

Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler

Enkelte kommuner har elever i statlige og private grunnskoler. Disse elevene har ikke kommunene utgifter for. Trekkordningen for statlige og private skoler medfører at kommuner med elever i statlige og private skoler trekkes et gitt beløp per elev for de elevene kommunene ikke yter grunnskoletjenester til. Summen av trekk fra kommuner med elever i statlige og private skoler fordeles ut igjen til alle landets kommuner etter kommunenes andel av beregnet utgiftsbehov (kostnadsnøkkelen). Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler omfordeler midler fra kommuner med mange elever i statlige og private skoler til kommuner med få eller ingen elever i statlige og private skoler.

Det er gitt trekksatser for ulike skolekategorier, og trekket for hver kommune blir beregnet slik:

Skolekategori Sats Antall elever i Alvdal Sum trekk
Vanlig undervisning 91 300 kr 0 = 0 kr
Spesialskoler 287 300 kr 0 = 0 kr
Skoler med opphold 303 500 kr 0 = 0 kr
Totalt trekk for Alvdal = 0 kr

Alvdal kommune blir trukket med 0 kroner.

Summen av beløpene som er trukket inn på landsbasis fordeles ut igjen til alle kommuner på følgende måte:

Landssum × Kommunens andel av utgiftsbehovet = Tilbakeført beløp
-1 817 120 840 kr × 0,00055 = 1 002 000 kr

Dette gir for Alvdal kommune:

Trekk for elever i statlige og private skoler 0 kr
+ Landssum fordelt etter kostnadsnøkkelen 1 002 000 kr
= Omfordeling statlige og private skoler 1 002 000 kr
Tilskudd med særskilt fordeling
738 000 kr

Tilskudd med særskilt fordeling

Noen enkeltsaker fordeles ikke etter inntektssystemets ordinære kriterier, men gis en særskilt fordeling. For mer informasjon om hver enkelt sak, se tabell C-k i Grønt hefte.

Saker med særskilt fordeling for Alvdal kommune:

Enkeltsaker Fordeling beløp
Inndelingstilskudd 0 kr
Helsestasjon/skolehelsetjeneste 373 000 kr
Utdanning deltidsbrannpersonell 0 kr
Frivilligsentraler 365 000 kr
Særskilte saker enkeltkommuner 0 kr
Sum tilskudd med særskilt fordeling Alvdal kommune 738 000 kr
Inntektsgarantiordningen
-245 000 kr

Inntektsgarantiordningen (INGAR)

Endringer i kriteriedata, befolkningsnedgang og systemendringer i inntektssystemet kan for enkeltkommuner føre til brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste. 
Inntektsgarantiordningen (INGAR) skal skjerme kommunene mot slike endringer.

Ordningen er utformet slik at ingen kommune skal ha en vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 300 kroner under veksten på landsbasis, målt i kroner per innbygger.

Ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets kommuner.

Endringer som omfattes av inntektsgarantiordningen er strukturelle endringer i inntektssystemet, innlemming av øremerkede tilskudd, endringer i befolkningstall og kriteriedata, og endringer i regionalpolitiske tilskudd.

Endringer i skjønnstilskuddet, veksttilskuddet og i skatteinntektene eller skatteutjevningen inngår ikke i beregningsgrunnlaget for inntektsgarantiordningen.

Veksten i rammetilskuddet fra 2016 til 2017 er på landsbasis 729 kroner per innbygger. Dette innebærer at at kommuner som har en vekst i rammetilskuddet som er lavere enn 429 kroner per innbygger, vil bli kompensert opp til denne vekstgrensen.

Alvdal kommunes vekst i rammetilskuddet fra 2016 til 2017 er 1 105 kroner per innbygger, og kommunen får derfor 0 kroner per innbygger gjennom inntektsgarantiordningen.

Alle kommuner er med på å finansiere inntektsgarantiordningen og blir trukket med et likt beløp per innbygger i innbyggertilskuddet. For 2017 er trekket på -101 kroner per innbygger.

Inntektsgarantitilskudd til Alvdal kommune
Inntektsgarantitilskudd per innbygger 0 kr
Finansiering per innbygger -101 kr
Inntektsgarantitilskudd, inkl. finansiering per innbygger -101 kr
Inntektsgarantitilskudd, inkl. finansiering totalt -101 kr × 2 429 innbyggere =
-245 000 kr

Regionalpolitiske tilskudd:

Distriktstilskudd Sør-Norge
4 990 000 kr
Distriktstilskudd Sør-Norge

Distriktstilskudd Sør-Norge gis til kommuner i Sør-Norge med særskilte distriktsutfordringer.

Distriktsindeksen måler graden av distriktsutfordringer i en kommune og består av ulike indikatorer som måler forskjeller i geografi, demografi, arbeidsmarked og levekår. Mer informasjon om det distriktspolitiske virkeområdet.

For å kvalifisere for distriktstilskudd Sør-Norge må kommunen ha hatt gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre årene som er lavere enn 120 prosent av landsgjennomsnittet, ha under 3 200 innbyggere eller en distriktsindeks på 46 eller lavere, og ikke motta distriktstilskudd Nord-Norge.

Tilskuddet gis med én sats per kommune og én sats per innbygger:

Kommuner med 3 200 innbyggere eller mer Kommuner med under

3 200 innbyggere

Distriktsindeks Sats per kommune
(1000 kr)
Sats per innbygger
(kroner)
Sats per kommune
(1000 kr)
0-35 1 201 1 087 5 543
36 - 38 961 870 4 990
39 - 41 721 652 4 435
42 - 44 480 435 3 881
45 - 46 240 218 3 326
Over 46 0 0 2 772
Skjønnstilskudd
1 000 000 kr

Skjønnstilskudd

Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet.

Det samlede skjønnstilskuddet for kommunene er satt til 1 701 000 000 kroner i 2017.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter de fylkesvise rammene, mens fylkesmannen foretar fordelingen til den enkelte kommune. I tillegg til fordelingen som vises under, er det satt av fylkesvise rammer for skjønnstilskudd til fordeling gjennom året.

Skjønnstilskudd til Alvdal kommune = 1 000 000 kroner

=
Anslag frie inntekter
153 378 000 kr

Anslag frie inntekter for Alvdal kommune er 153 378 000 kroner.

Dette anslaget på frie inntekter innebærer en vekst for Alvdal kommune fra 2016 til 2017 på 2,4 prosent. I samme periode er anslått landsgjennomsnittlig vekst på 2,7 prosent.

Veksten i frie inntekter er regnet fra anslag på regnskap for 2016.

Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2017 før i januar 2018, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2017 vil være. Det presiseres derfor at det angitte nivået på frie inntekter er et anslag.

  • * Utgiftsbehov

    Utgiftsbehovet er et anslag på hvor mye det vil koste for kommunene samlet å gi velferdstjenester til innbyggerne sine. Vi beregner også et utgiftsbehov for hver enkelt kommune og fylkeskommune i utgiftsutjevningen ved hjelp av behovsindeksen.

  • * Utgiftsutjevning

    Gjennom utgiftsutjevningen omfordeles innbyggertilskuddet mellom kommunene ved hjelp av behovsindeksen. Midler omfordeles fra kommuner med lavt beregnet utgiftsbehov til kommuner med høyt beregnet utgiftsbehov. Utgiftsutjevningen skal gi kompensasjon for forskjeller i utgiftsbehov som kommunene ikke kan påvirke selv.

  • * Behovsindeks

    Behovsindeksen forteller noe om hvor dyr en kommune er å drive i forhold til landsgjennomsnittet. Den samlede behovsindeksen er beregnet ved hjelp av et sett kriterier og vekter som sier noe om hvorfor kommunenes utgifter varierer. Indeksen brukes videre til å beregne kommunens trekk eller tillegg i utgiftsutjevningen.