Luster kommune

Anslag skatteinntekter
135 450 000 kr

Skatteinntektene er for Luster kommune anslått til 135 450 000 kroner i 2015, inkludert inntektsutjevning.

Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2015 før i januar 2016, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2015 vil være. I anslaget er det tatt utgangspunkt i nivået på skatteinntektene i 2013. For den enkelte kommune er skatteanslaget for 2015 deretter framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget. Det betyr at det blir forutsatt en lik skattevekst per innbygger, med fordeling som i 2013.

Etter hvert som skattetallene foreligger omfordeles skatteinntekter mellom kommunene, for å utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Les mer om inntektsutjevningen.

+
Totalt rammetilskudd
155 084 000 kr

Slik beregnes det samlede rammetilskuddet:

Innbyggertilskudd før omfordeling
113 895 000 kr

Innbyggertilskudd før omfordeling

Innbyggertilskudd blir først fordelt med et likt beløp per innbygger. Dette beløpet er
22 425 kroner i 2015.

For Luster kommune utgjør dette: 22 425 kroner × 5 079 innbyggere =
113 895 000 kroner.

Omfordeling:

Utgiftsutjevning *
34 435 000 kr

Enkel visning

  • behovsindeks *
    1,1458
  • beregning av kommunes
    trekk/tillegg i utgiftsutjevningen *
    34 435 000 kr

Avansert visning

  • Behovsindeksen multipliseres med landsgjennomsnittlig utgiftsbehov per
    innbygger
    1,1458 × 46 494 kr = 53 274 kr
  • Deretter finner man differansen
    mellom landsgjennomsnittet
    og kommunens
    utgiftsbehov
    53 274 kr - 46 494 kr = 6 780 kr
  • Differansen multiplisert med innbyggertallet i kommunen
    utgjør kommunens
    trekk/tillegg
    6 780 kr × 5 079 innbyggere = 34 435 000 kr
Kriterium Vekt Kriterieindeks
Korreksjon for elever i statlige og private skoler
1 618 000 kr

Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler

Enkelte kommuner har elever i statlige og private grunnskoler. Disse elevene har ikke kommunene utgifter for. Trekkordningen for statlige og private skoler medfører at kommuner med elever i statlige og private skoler trekkes et gitt beløp per elev for de elevene kommunene ikke yter grunnskoletjenester til. Summen av trekk fra kommuner med elever i statlige og private skoler fordeles ut igjen til alle landets kommuner etter kommunenes andel av beregnet utgiftsbehov (kostnadsnøkkelen). Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler omfordeler midler fra kommuner med mange elever i statlige og private skoler til kommuner med få eller ingen elever i statlige og private skoler.

Det er gitt trekksatser for ulike skolekategorier, og trekket for hver kommune blir beregnet slik:

Skolekategori Sats Antall elever i Luster Sum trekk
Vanlig undervisning 81 600 kr 0 = 0 kr
Spesialskoler 268 400 kr 0 = 0 kr
Skoler med opphold 283 600 kr 0 = 0 kr
Totalt trekk for Luster = 0 kr

Luster kommune blir trukket med 0 kroner.

Summen av beløpene som er trukket inn på landsbasis fordeles ut igjen til alle kommuner på følgende måte:

Landssum × Kommunens andel av utgiftsbehovet = Tilbakeført beløp
-1 428 592 640 kr × 0,00113 = 1 618 000 kr

Dette gir for Luster kommune:

Trekk for elever i statlige og private skoler 0 kr
+ Landssum fordelt etter kostnadsnøkkelen 1 618 000 kr
= Omfordeling statlige og private skoler 1 618 000 kr
Tilskudd med særskilt fordeling
401 000 kr

Tilskudd med særskilt fordeling

Noen enkeltsaker fordeles ikke etter inntektssystemets ordinære kriterier, men gis en særskilt fordeling. For mer informasjon om hver enkelt sak, se tabell C-k i Grønt hefte.

Saker med særskilt fordeling for Luster kommune:

Enkeltsaker Fordeling beløp
Inndelingstilskudd 0 kr
Helsestasjon/skolehelsetjeneste 401 000 kr
Utdanning deltidsbrannpersonell 0 kr
Særskilte saker enkeltkommuner 0 kr
Sum tilskudd med særskilt fordeling Luster kommune 401 000 kr
Inntektsgarantiordningen
-322 000 kr

Inntektsgarantiordningen (INGAR)

Endringer i kriteriedata, befolkningsnedgang og systemendringer i inntektssystemet kan for enkeltkommuner føre til brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste. 
Inntektsgarantiordningen (INGAR) skal skjerme kommunene mot slike endringer.

Ordningen er utformet slik at ingen kommune skal ha en vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 300 kroner under veksten på landsbasis, målt i kroner per innbygger.

Ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets kommuner.

Endringer som omfattes av inntektsgarantiordningen er strukturelle endringer i inntektssystemet, innlemming av øremerkede tilskudd, endringer i befolkningstall og kriteriedata, og endringer i regionalpolitiske tilskudd.

Endringer i skjønnstilskuddet, veksttilskuddet og i skatteinntektene eller skatteutjevningen inngår ikke i beregningsgrunnlaget for inntektsgarantiordningen.

Veksten i rammetilskuddet fra 2014 til 2015 er på landsbasis 1 048 kroner per innbygger. Dette innebærer at at kommuner som har en vekst i rammetilskuddet som er lavere enn 748 kroner per innbygger, vil bli kompensert opp til denne vekstgrensen.

Luster kommunes vekst i rammetilskuddet fra 2014 til 2015 er 1 143 kroner per innbygger, og kommunen får derfor 0 kroner per innbygger gjennom inntektsgarantiordningen.

Alle kommuner er med på å finansiere inntektsgarantiordningen og blir trukket med et likt beløp per innbygger i innbyggertilskuddet. For 2015 er trekket på -63 kroner per innbygger.

Inntektsgarantitilskudd til Luster kommune
Inntektsgarantitilskudd per innbygger 0 kr
Finansiering per innbygger -63 kr
Inntektsgarantitilskudd, inkl. finansiering per innbygger -63 kr
Inntektsgarantitilskudd, inkl. finansiering totalt -63 kr × 5 079 innbyggere =
-322 000 kr

Regionalpolitiske tilskudd:

Distriktstilskudd Sør-Norge
5 057 000 kr
Distriktstilskudd Sør-Norge

Distriktstilskudd Sør-Norge skal ivareta kommuner i Sør-Norge med en svak samfunnsmessig utvikling. For å kvalifisere for distriktstilskudd Sør-Norge må kommunen ha hatt gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 120 prosent av landsgjennomsnittet, og ikke motta Nord-Norge- og Namdalstilskudd eller småkommunetilskudd.

Samfunnsmessig utvikling måles ved distriktsindeksen, som gir et uttrykk for utviklingen i tilgjengelighet, demografi, arbeidsmarked og inntekter, og distriktstilskudd Sør-Norge tildeles kommuner som har en distriktsindeks mellom 0 og 46. Mer informasjon om det distriktspolitiske virkeområdet.

Tilskuddet gis med én sats per kommune og én sats per innbygger.

Satser 2015
Sone og indeks Sats per kommune
(1000 kr)
Sats per innbygger
(kroner)
Sone 3, indeks 0-35 3 395 675
Sone 3, indeks 36-38 2 304 541
Sone 3, indeks 39-41 1 730 405
Sone 3, indeks 42-44 1 154 272
Sone 3, indeks 45-46 577 136

Luster kommune har 5 089 innbyggere, en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år på 106 prosent, har en distriktsindeks på 38.

Dette innebærer at Luster kommune får 5 057 000 kroner i distriktstilskudd Sør-Norge.

=
Anslag frie inntekter
290 534 000 kr

Anslag frie inntekter for Luster kommune er 290 534 000 kroner.

Dette anslaget på frie inntekter innebærer en vekst for Luster kommune fra 2014 til 2015 på 4 prosent. I samme periode er anslått landsgjennomsnittlig vekst på 4,8 prosent.

Veksten i frie inntekter er regnet fra anslag på regnskap for 2014.

Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2015 før i januar 2016, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2015 vil være. Det presiseres derfor at det angitte nivået på frie inntekter er et anslag.

  • * Utgiftsbehov

    Utgiftsbehovet er et anslag på hvor mye det vil koste for kommunene samlet å gi velferdstjenester til innbyggerne sine. Vi beregner også et utgiftsbehov for hver enkelt kommune og fylkeskommune i utgiftsutjevningen ved hjelp av behovsindeksen.

  • * Utgiftsutjevning

    Gjennom utgiftsutjevningen omfordeles innbyggertilskuddet mellom kommunene ved hjelp av behovsindeksen. Midler omfordeles fra kommuner med lavt beregnet utgiftsbehov til kommuner med høyt beregnet utgiftsbehov. Utgiftsutjevningen skal gi kompensasjon for forskjeller i utgiftsbehov som kommunene ikke kan påvirke selv.

  • * Behovsindeks

    Behovsindeksen forteller noe om hvor dyr en kommune er å drive i forhold til landsgjennomsnittet. Den samlede behovsindeksen er beregnet ved hjelp av et sett kriterier og vekter som sier noe om hvorfor kommunenes utgifter varierer. Indeksen brukes videre til å beregne kommunens trekk eller tillegg i utgiftsutjevningen.