Årdal kommune

Anslag skatteinntekter
146 353 000 kr

Skatteinntektene er for Årdal kommune anslått til 146 353 000 kroner i 2015, inkludert inntektsutjevning.

Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2015 før i januar 2016, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2015 vil være. I anslaget er det tatt utgangspunkt i nivået på skatteinntektene i 2013. For den enkelte kommune er skatteanslaget for 2015 deretter framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget. Det betyr at det blir forutsatt en lik skattevekst per innbygger, med fordeling som i 2013.

Etter hvert som skattetallene foreligger omfordeles skatteinntekter mellom kommunene, for å utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Les mer om inntektsutjevningen.

+
Totalt rammetilskudd
134 114 000 kr

Slik beregnes det samlede rammetilskuddet:

Innbyggertilskudd før omfordeling
122 820 000 kr

Innbyggertilskudd før omfordeling

Innbyggertilskudd blir først fordelt med et likt beløp per innbygger. Dette beløpet er
22 425 kroner i 2015.

For Årdal kommune utgjør dette: 22 425 kroner × 5 477 innbyggere =
122 820 000 kroner.

Omfordeling:

Utgiftsutjevning *
343 000 kr

Enkel visning

  • behovsindeks *
    1,0013
  • beregning av kommunes
    trekk/tillegg i utgiftsutjevningen *
    343 000 kr

Avansert visning

  • Behovsindeksen multipliseres med landsgjennomsnittlig utgiftsbehov per
    innbygger
    1,0013 × 46 494 kr = 46 557 kr
  • Deretter finner man differansen
    mellom landsgjennomsnittet
    og kommunens
    utgiftsbehov
    46 557 kr - 46 494 kr = 63 kr
  • Differansen multiplisert med innbyggertallet i kommunen
    utgjør kommunens
    trekk/tillegg
    63 kr × 5 477 innbyggere = 343 000 kr
Kriterium Vekt Kriterieindeks
Korreksjon for elever i statlige og private skoler
1 525 000 kr

Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler

Enkelte kommuner har elever i statlige og private grunnskoler. Disse elevene har ikke kommunene utgifter for. Trekkordningen for statlige og private skoler medfører at kommuner med elever i statlige og private skoler trekkes et gitt beløp per elev for de elevene kommunene ikke yter grunnskoletjenester til. Summen av trekk fra kommuner med elever i statlige og private skoler fordeles ut igjen til alle landets kommuner etter kommunenes andel av beregnet utgiftsbehov (kostnadsnøkkelen). Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler omfordeler midler fra kommuner med mange elever i statlige og private skoler til kommuner med få eller ingen elever i statlige og private skoler.

Det er gitt trekksatser for ulike skolekategorier, og trekket for hver kommune blir beregnet slik:

Skolekategori Sats Antall elever i Årdal Sum trekk
Vanlig undervisning 81 600 kr 0 = 0 kr
Spesialskoler 268 400 kr 0 = 0 kr
Skoler med opphold 283 600 kr 0 = 0 kr
Totalt trekk for Årdal = 0 kr

Årdal kommune blir trukket med 0 kroner.

Summen av beløpene som er trukket inn på landsbasis fordeles ut igjen til alle kommuner på følgende måte:

Landssum × Kommunens andel av utgiftsbehovet = Tilbakeført beløp
-1 428 592 640 kr × 0,00107 = 1 525 000 kr

Dette gir for Årdal kommune:

Trekk for elever i statlige og private skoler 0 kr
+ Landssum fordelt etter kostnadsnøkkelen 1 525 000 kr
= Omfordeling statlige og private skoler 1 525 000 kr
Tilskudd med særskilt fordeling
365 000 kr

Tilskudd med særskilt fordeling

Noen enkeltsaker fordeles ikke etter inntektssystemets ordinære kriterier, men gis en særskilt fordeling. For mer informasjon om hver enkelt sak, se tabell C-k i Grønt hefte.

Saker med særskilt fordeling for Årdal kommune:

Enkeltsaker Fordeling beløp
Inndelingstilskudd 0 kr
Helsestasjon/skolehelsetjeneste 365 000 kr
Utdanning deltidsbrannpersonell 0 kr
Særskilte saker enkeltkommuner 0 kr
Sum tilskudd med særskilt fordeling Årdal kommune 365 000 kr
Inntektsgarantiordningen
1 055 000 kr

Inntektsgarantiordningen (INGAR)

Endringer i kriteriedata, befolkningsnedgang og systemendringer i inntektssystemet kan for enkeltkommuner føre til brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste. 
Inntektsgarantiordningen (INGAR) skal skjerme kommunene mot slike endringer.

Ordningen er utformet slik at ingen kommune skal ha en vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 300 kroner under veksten på landsbasis, målt i kroner per innbygger.

Ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets kommuner.

Endringer som omfattes av inntektsgarantiordningen er strukturelle endringer i inntektssystemet, innlemming av øremerkede tilskudd, endringer i befolkningstall og kriteriedata, og endringer i regionalpolitiske tilskudd.

Endringer i skjønnstilskuddet, veksttilskuddet og i skatteinntektene eller skatteutjevningen inngår ikke i beregningsgrunnlaget for inntektsgarantiordningen.

Veksten i rammetilskuddet fra 2014 til 2015 er på landsbasis 1 048 kroner per innbygger. Dette innebærer at at kommuner som har en vekst i rammetilskuddet som er lavere enn 748 kroner per innbygger, vil bli kompensert opp til denne vekstgrensen.

Årdal kommunes vekst i rammetilskuddet fra 2014 til 2015 er 528 kroner per innbygger, og kommunen får derfor 256 kroner per innbygger gjennom inntektsgarantiordningen.

Alle kommuner er med på å finansiere inntektsgarantiordningen og blir trukket med et likt beløp per innbygger i innbyggertilskuddet. For 2015 er trekket på -63 kroner per innbygger.

Inntektsgarantitilskudd til Årdal kommune
Inntektsgarantitilskudd per innbygger 256 kr
Finansiering per innbygger -63 kr
Inntektsgarantitilskudd, inkl. finansiering per innbygger 193 kr
Inntektsgarantitilskudd, inkl. finansiering totalt 193 kr × 5 477 innbyggere =
1 055 000 kr

Regionalpolitiske tilskudd:

Distriktstilskudd Sør-Norge
7 105 000 kr
Distriktstilskudd Sør-Norge

Distriktstilskudd Sør-Norge skal ivareta kommuner i Sør-Norge med en svak samfunnsmessig utvikling. For å kvalifisere for distriktstilskudd Sør-Norge må kommunen ha hatt gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 120 prosent av landsgjennomsnittet, og ikke motta Nord-Norge- og Namdalstilskudd eller småkommunetilskudd.

Samfunnsmessig utvikling måles ved distriktsindeksen, som gir et uttrykk for utviklingen i tilgjengelighet, demografi, arbeidsmarked og inntekter, og distriktstilskudd Sør-Norge tildeles kommuner som har en distriktsindeks mellom 0 og 46. Mer informasjon om det distriktspolitiske virkeområdet.

Tilskuddet gis med én sats per kommune og én sats per innbygger.

Satser 2015
Sone og indeks Sats per kommune
(1000 kr)
Sats per innbygger
(kroner)
Sone 3, indeks 0-35 3 395 675
Sone 3, indeks 36-38 2 304 541
Sone 3, indeks 39-41 1 730 405
Sone 3, indeks 42-44 1 154 272
Sone 3, indeks 45-46 577 136

Årdal kommune har 5 496 innbyggere, en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år på 109 prosent, har en distriktsindeks på 32.

Dette innebærer at Årdal kommune får 7 105 000 kroner i distriktstilskudd Sør-Norge.

Skjønnstilskudd
900 000 kr

Skjønnstilskudd

Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet.

Det samlede skjønnstilskuddet for kommunene er satt til 2 006 000 000 kroner i 2015.

Kommunal- og regionaldepartementet fastsetter de fylkesvise rammene, mens fylkesmannen foretar fordelingen til den enkelte kommune. I tillegg til fordelingen som vises under, er det satt av fylkesvise rammer for skjønnstilskudd til fordeling gjennom året.

Skjønnstilskudd til Årdal kommune = 900 000 kroner

=
Anslag frie inntekter
280 467 000 kr

Anslag frie inntekter for Årdal kommune er 280 467 000 kroner.

Dette anslaget på frie inntekter innebærer en vekst for Årdal kommune fra 2014 til 2015 på 3,9 prosent. I samme periode er anslått landsgjennomsnittlig vekst på 4,8 prosent.

Veksten i frie inntekter er regnet fra anslag på regnskap for 2014.

Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2015 før i januar 2016, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2015 vil være. Det presiseres derfor at det angitte nivået på frie inntekter er et anslag.

  • * Utgiftsbehov

    Utgiftsbehovet er et anslag på hvor mye det vil koste for kommunene samlet å gi velferdstjenester til innbyggerne sine. Vi beregner også et utgiftsbehov for hver enkelt kommune og fylkeskommune i utgiftsutjevningen ved hjelp av behovsindeksen.

  • * Utgiftsutjevning

    Gjennom utgiftsutjevningen omfordeles innbyggertilskuddet mellom kommunene ved hjelp av behovsindeksen. Midler omfordeles fra kommuner med lavt beregnet utgiftsbehov til kommuner med høyt beregnet utgiftsbehov. Utgiftsutjevningen skal gi kompensasjon for forskjeller i utgiftsbehov som kommunene ikke kan påvirke selv.

  • * Behovsindeks

    Behovsindeksen forteller noe om hvor dyr en kommune er å drive i forhold til landsgjennomsnittet. Den samlede behovsindeksen er beregnet ved hjelp av et sett kriterier og vekter som sier noe om hvorfor kommunenes utgifter varierer. Indeksen brukes videre til å beregne kommunens trekk eller tillegg i utgiftsutjevningen.