Ibestad kommune

Anslag skatteinntekter
34 580 000 kr

Skatteinntektene er for Ibestad kommune anslått til 34 580 000 kroner i 2014, inkludert inntektsutjevning.

Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2014 før i januar 2015, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2014 vil være. I anslaget er det tatt utgangspunkt i nivået på skatteinntektene i 2012. For den enkelte kommune er skatteanslaget for 2014 deretter framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget. Det betyr at det blir forutsatt en lik skattevekst per innbygger, med fordeling som i 2012.

Etter hvert som skattetallene foreligger omfordeles skatteinntekter mellom kommunene, for å utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Les mer om inntektsutjevningen.

+
Totalt rammetilskudd
67 230 000 kr

Slik beregnes det samlede rammetilskuddet:

Innbyggertilskudd før omfordeling
32 878 000 kr

Innbyggertilskudd før omfordeling

Innbyggertilskudd blir først fordelt med et likt beløp per innbygger. Dette beløpet er
22 816 kroner i 2014.

For Ibestad kommune utgjør dette: 22 816 kroner × 1 441 innbyggere =
32 878 000 kroner.

Omfordeling:

Utgiftsutjevning *
23 600 000 kr

Enkel visning

  • behovsindeks *
    1,3514
  • beregning av kommunes
    trekk/tillegg i utgiftsutjevningen *
    23 600 000 kr

Avansert visning

  • Behovsindeksen multipliseres med landsgjennomsnittlig utgiftsbehov per
    innbygger
    1,3514 × 46 609 kr = 62 987 kr
  • Deretter finner man differansen
    mellom landsgjennomsnittet
    og kommunens
    utgiftsbehov
    62 987 kr - 46 609 kr = 16 378 kr
  • Differansen multiplisert med innbyggertallet i kommunen
    utgjør kommunens
    trekk/tillegg
    16 378 kr × 1 441 innbyggere = 23 600 000 kr
Kriterium Vekt Kriterieindeks
Korreksjon for elever i statlige og private skoler
-2 551 000 kr

Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler

Enkelte kommuner har elever i statlige og private grunnskoler. Disse elevene har ikke kommunene utgifter for. Trekkordningen for statlige og private skoler medfører at kommuner med elever i statlige og private skoler trekkes et gitt beløp per elev for de elevene kommunene ikke yter grunnskoletjenester til. Summen av trekk fra kommuner med elever i statlige og private skoler fordeles ut igjen til alle landets kommuner etter kommunenes andel av beregnet utgiftsbehov (kostnadsnøkkelen). Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler omfordeler midler fra kommuner med mange elever i statlige og private skoler til kommuner med få eller ingen elever i statlige og private skoler.

Det er gitt trekksatser for ulike skolekategorier, og trekket for hver kommune blir beregnet slik:

Skolekategori Sats Antall elever i Ibestad Sum trekk
Vanlig undervisning 78 700 kr 32,0 = 2 518 400 kr
Spesialskoler 260 100 kr 1,0 = 260 100 kr
Skoler med opphold 274 800 kr 1,0 = 274 800 kr
Totalt trekk for Ibestad = -3 053 000 kr

Ibestad kommune blir trukket med -3 053 000 kroner.

Summen av beløpene som er trukket inn på landsbasis fordeles ut igjen til alle kommuner på følgende måte:

Landssum × Kommunens andel av utgiftsbehovet = Tilbakeført beløp
-1 309 248 240 kr × 0,00038 = 502 000 kr

Dette gir for Ibestad kommune:

Trekk for elever i statlige og private skoler -3 053 000 kr
+ Landssum fordelt etter kostnadsnøkkelen 502 000 kr
= Omfordeling statlige og private skoler -2 551 000 kr
Tilskudd med særskilt fordeling
159 000 kr

Tilskudd med særskilt fordeling

Noen enkeltsaker fordeles ikke etter inntektssystemets ordinære kriterier, men gis en særskilt fordeling. For mer informasjon om hver enkelt sak, se tabell C-k i Grønt hefte.

Saker med særskilt fordeling for Ibestad kommune:

Enkeltsaker Fordeling beløp
Kompensasjon samhandlingsreformen 0 kr
Inndelingstilskudd 0 kr
Helsestasjon/skolehelsetjeneste 100 000 kr
Utdanning deltidsbrannpersonell 59 000 kr
Særskilte saker enkeltkommuner 0 kr
Sum tilskudd med særskilt fordeling Ibestad kommune 159 000 kr
Inntektsgarantiordningen
-89 000 kr

Inntektsgarantiordningen (INGAR)

Endringer i kriteriedata, befolkningsnedgang og systemendringer i inntektssystemet kan for enkeltkommuner føre til brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste. 
Inntektsgarantiordningen (INGAR) skal skjerme kommunene mot slike endringer.

Ordningen er utformet slik at ingen kommune skal ha en vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 300 kroner under veksten på landsbasis, målt i kroner per innbygger.

Ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets kommuner.

Endringer som omfattes av inntektsgarantiordningen er strukturelle endringer i inntektssystemet, innlemming av øremerkede tilskudd, endringer i befolkningstall og kriteriedata, og endringer i regionalpolitiske tilskudd.

Endringer i skjønnstilskuddet, veksttilskuddet og i skatteinntektene eller skatteutjevningen inngår ikke i beregningsgrunnlaget for inntektsgarantiordningen.

Veksten i rammetilskuddet fra 2013 til 2014 er på landsbasis 1 135 kroner per innbygger. Dette innebærer at at kommuner som har en vekst i rammetilskuddet som er lavere enn 835 kroner per innbygger, vil bli kompensert opp til denne vekstgrensen.

Ibestad kommunes vekst i rammetilskuddet fra 2013 til 2014 er 1 244 kroner per innbygger, og kommunen får derfor 0 kroner per innbygger gjennom inntektsgarantiordningen.

Alle kommuner er med på å finansiere inntektsgarantiordningen og blir trukket med et likt beløp per innbygger i innbyggertilskuddet. For 2014 er trekket på -61 kroner per innbygger.

Inntektsgarantitilskudd til Ibestad kommune
Inntektsgarantitilskudd per innbygger 0 kr
Finansiering per innbygger -61 kr
Inntektsgarantitilskudd, inkl. finansiering per innbygger -61 kr
Inntektsgarantitilskudd, inkl. finansiering totalt -61 kr × 1 441 innbyggere =
-89 000 kr

Regionalpolitiske tilskudd:

Nord-Norgetilskudd
4 351 000 kr

Nord-Norge- og Namdalstilskudd

Nord-Norge- og Namdalstilskuddet er et særskilt regionalpolitisk virkemiddel. Tilskuddet skal bidra til å gi kommuner i Nord-Norge og Namdalen muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn kommuner ellers i landet. Tilskuddet skal også bidra til å muliggjøre en høy kommunal sysselsetting i områder med et konjunkturutsatt næringsliv.

Tilskuddet gis med en sats per innbygger, som differensieres mellom ulike områder.

Satsene for 2014 er:

Kommuner i Kroner per innbygger
Nordland og Namdalen 1 597
Troms utenfor tiltakssonen 3 062
Tiltakssonen i Troms 3 608
Finnmark 7 477

Ibestad kommune får 4 351 000 kroner i Nord-Norge- og Namdalstilskudd.

Småkommunetilskudd
5 316 000 kr

Småkommunetilskudd

Småkommunetilskudd gis til kommuner som har færre enn 3 200 innbyggere, og som i tillegg har en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre årene som er lavere enn 120 prosent av landsgjennomsnittet.

Kommunene i tiltakssonen (alle kommunene i Finnmark og sju kommuner i Nord-Troms) får tilskudd etter forhøyet sats, hvis de oppfyller de øvrige kriteriene for å motta småkommunetilskudd.

Satser 2014
Område Beløp per kommune
Kommuner i tiltakssonen (Finnmark og Nord-Troms) 11 512 000
Øvrige kommuner 5 316 000

Ibestad kommune får 5 316 000 kroner i småkommunetilskudd.

Skjønnstilskudd
3 566 000 kr

Skjønnstilskudd

Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet.

Det samlede skjønnstilskuddet for kommunene er satt til 2 141 000 000 kroner i 2014.

Kommunal- og regionaldepartementet fastsetter de fylkesvise rammene, mens fylkesmannen foretar fordelingen til den enkelte kommune. I tillegg til fordelingen som vises under, er det satt av fylkesvise rammer for skjønnstilskudd til fordeling gjennom året.

Skjønnstilskudd til Ibestad kommune = 3 566 000 kroner

=
Anslag frie inntekter
101 810 000 kr

Anslag frie inntekter for Ibestad kommune er 101 810 000 kroner.

Dette anslaget på frie inntekter innebærer en vekst for Ibestad kommune fra 2013 til 2014 på 2,8 prosent. I samme periode er anslått landsgjennomsnittlig vekst på 4,7 prosent.

Veksten i frie inntekter er regnet fra inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett året før budsjettåret.

Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2014 før i januar 2015, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2014 vil være. Det presiseres derfor at det angitte nivået på frie inntekter er et anslag.

  • * Utgiftsbehov

    Utgiftsbehovet er et anslag på hvor mye det vil koste for kommunene samlet å gi velferdstjenester til innbyggerne sine. Vi beregner også et utgiftsbehov for hver enkelt kommune og fylkeskommune i utgiftsutjevningen ved hjelp av behovsindeksen.

  • * Utgiftsutjevning

    Gjennom utgiftsutjevningen omfordeles innbyggertilskuddet mellom kommunene ved hjelp av behovsindeksen. Midler omfordeles fra kommuner med lavt beregnet utgiftsbehov til kommuner med høyt beregnet utgiftsbehov. Utgiftsutjevningen skal gi kompensasjon for forskjeller i utgiftsbehov som kommunene ikke kan påvirke selv.

  • * Behovsindeks

    Behovsindeksen forteller noe om hvor dyr en kommune er å drive i forhold til landsgjennomsnittet. Den samlede behovsindeksen er beregnet ved hjelp av et sett kriterier og vekter som sier noe om hvorfor kommunenes utgifter varierer. Indeksen brukes videre til å beregne kommunens trekk eller tillegg i utgiftsutjevningen.