Sør-Trøndelag fylkeskommune

Anslag skatteinntekter
1 669 403 000 kr

Skatteinntektene er for Sør-Trøndelag fylkeskommune anslått til 1 669 403 000 kroner i 2014, inkludert inntektsutjevning.

Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2014 før i januar 2015, er gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2014 vil være. I anslaget er det tatt utgangspunkt i nivået på skatteinntektene i 2012. For den enkelte fylkeskommune er skatteanslaget for 2014 deretter framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget. Det betyr at det blir forutsatt en lik skattevekst per innbygger, med fordeling som i 2012.

Etter hvert som skattetallene foreligger omfordeles skatteinntekter mellom fylkeskommunene, for å utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom fylkeskommunene. Les mer om skatteutjevningen.

+
Totalt rammetilskudd
1 570 263 000 kr

Slik beregnes det samlede rammetilskuddet:

Innbyggertilskudd før omfordeling
1 155 188 000 kr

Innbyggertilskudd før omfordeling

Innbyggertilskuddet blir først fordelt med et likt beløp per innbygger. Dette beløpet er
3 804 kroner i 2014.

For Sør-Trøndelag fylkeskommune utgjør dette: 3 804 kroner × 303 646 innbyggere =
1 155 188 000 kroner.

Omfordeling:

Utgiftsutjevning *
-66 175 000 kr

Enkel visning

  • behovsindeks *
    0,9747
  • beregning av fylkeskommunes
    trekk/tillegg i utgiftsutjevningen *
    -66 175 000 kr

Avansert visning

  • Behovsindeksen multipliseres med landsgjennomsnittlig utgiftsbehov per
    innbygger
    0,9747 × 8 608 kr = 8 390 kr
  • Deretter finner man differansen
    mellom landsgjennomsnittet
    og fylkeskommunens
    utgiftsbehov
    8 390 kr - 8 608 kr = -218 kr
  • Differansen multiplisert med innbyggertallet i fylkeskommunen
    utgjør fylkeskommunens
    trekk/tillegg
    -218 kr × 303 646 innbyggere = -66 175 000 kr
Kriterium Vekt Kriterieindeks
Korreksjon for elever i statlige og private skoler
-4 845 000 kr

Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler

Enkelte fylkeskommuner har elever i statlige og private videregående skoler. Disse elevene har ikke fylkeskommunene utgifter for. Trekkordningen for statlige og private skoler medfører at fylkeskommuner med elever i statlige og private skoler trekkes et gitt beløp per elev for de elevene fylkeskommunene ikke yter skoletjenester til.

Summen av trekk fra fylkeskommuner med elever i statlige og private skoler fordeles ut igjen til alle landets fylkeskommuner etter fylkeskommunenes andel av beregnet utgiftsbehov (kostnadsnøkkelen). Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler omfordeler midler fra fylkeskommuner med mange elever i statlige og private skoler til fylkeskommuner med få eller ingen elever i statlige og private skoler.

Det er gitt trekksatser for ulike skolekategorier, og trekket for hver fylkeskommune blir beregnet slik i 2014:

Skolekategori Sats Antall elever i Sør-Trøndelag Sum trekk
Vanlig undervisning 92 100 kr 768,4 = 70 769 640 kr
Gartner- og landbruksskoler 112 700 kr 83,3 = 9 387 910 kr
Spesialskoler 260 100 kr 1 = 260 100 kr
Skoler med opphold 274 800 kr 1 = 274 800 kr
Totalt trekk for Sør-Trøndelag = -80 691 000 kr

Sør-Trøndelag blir dermed trukket -80 691 000 kroner.

Summen av beløpene som er trukket inn på landsbasis fordeles så ut igjen til alle fylkeskommuner på følgende måte:

Landssum × Fylkeskommunens andel av utgiftsbehovet = Tilbakeført beløp
-1 301 256 524 kr × 0,0582900 = 75 847 000 kr

Dette gir for Sør-Trøndelag fylkeskommune:

Trekk for elever i statlige og private skoler -80 691 000 kr
+ Landssum fordelt etter kostnadsnøkkelen 75 847 000 kr
= Omfordeling statlige og private skoler -4 845 000 kr
Tilskudd med særskilt fordeling
455 577 000 kr

Tilskudd med særskilt fordeling

Noen enkeltsaker fordeles ikke etter inntektssystemets ordinære kriterier, men gis en særskilt fordeling. For mer informasjon om hver enkelt sak, se tabell C-fk i Grønt hefte.

Tilskudd med særskilt fordeling for Sør-Trøndelag fylkeskommune er til sammen 455 577 000 kroner i 2014.

Enkeltsaker Fordeling beløp
Drift og vedlikehold samferdsel 173 518 000 kr
Investeringer samferdsel 117 813 000 kr
Styrking frie inntekter samferdsel 72 246 000 kr
Nye fylkesvegferjer 24 461 000 kr
Kompensasjon NOx-avgift nye fylkesvegferjer 240 000 kr
Kompensasjon NOx-avgift eksisterende fylkesvegferjer 4 548 000 kr
Omklassifisering riksveifergesamband 0 kr
Skole- og studentrabatt 13 520 000 kr
Fagskoler 24 555 000 kr
Tilskudd til barnevern 0 kr
Opprustning/fornying fylkesveier 21 285 000 kr
Kompensasjon CO2-avgift 3 391 000 kr
Sum Sør-Trøndelag fylkeskommune 455 577 000 kr
Inntektsgarantiordningen
-2 783 000 kr

Inntektsgarantitilskudd (INGAR)

Endringer i kriteriedata, befolkningsnedgang og systemendringer i inntektssystemet kan for enkeltfylkeskommuner føre til brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste. Inntektsgarantiordningen (INGAR) skal skjerme fylkeskommunene mot slike endringer.

Ordningen er utformet slik at ingen fylkeskommune skal ha en vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 100 kroner under veksten på landsbasis, målt i kroner per innbygger.

Ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets fylkeskommuner. Endringer som omfattes av inntektsgarantitilskuddet er strukturelle endringer i inntektssystemet, innlemming av øremerkede tilskudd, endringer i befolkningstall og kriteriedata og endringer i regionalpolitiske tilskudd.

Endringer i skjønnstilskuddet og i skatteinntektene eller skatteutjevningen inngår ikke i beregningsgrunnlaget for inntektsgarantiordningen.

Veksten i rammetilskuddet fra 2013 til 2014 er på landsbasis 34 kroner per innbygger. Dette innebærer at fylkeskommuner som har en vekst i rammetilskuddet som er lavere enn -66 kroner per innbygger, vil bli kompensert opp til denne vekstgrensen.

Sør-Trøndelag fylkeskommunes vekst i rammetilskuddet fra 2013 til 2014 er 63 kroner per innbygger, og fylkeskommunen får derfor 0 kroner per innbygger gjennom inntektsgarantiordningen.

Alle fylkeskommuner er med på å finansiere inntektsgarantitilskuddet og blir trukket med et likt beløp per innbygger i innbyggertilskuddet. For 2014 er trekket på -9,2 kroner per innbygger.

Inntektsgarantitilskudd til Sør-Trøndelag fylkeskommune
Inntektsgarantitilskudd per innbygger 0 kr
Finansiering per innbygger -9,2 kr
Inntektsgarantitilskudd, inkl. finansiering per innbygger -9 kr
Inntektsgarantitilskudd, inkl. finansiering totalt -9 kr × 303 646 innbyggere =
-2 783 000 kr

Regionalpolitiske tilskudd:

Skjønnstilskudd
33 300 000 kr

Skjønnstilskudd

Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere fylkeskommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet.

Det samlede skjønnstilskuddet for fylkeskommunene er satt til 512 000 000 kroner i 2014.

Kommunal- og regionaldepartementet foretar fordelingen mellom fylkeskommunene.

Skjønnstilskudd til Sør-Trøndelag fylkeskommune = 33 300 000 kroner

=
Anslag frie inntekter
3 239 666 000 kr

Anslag frie inntekter for Sør-Trøndelag fylkeskommune er i 2014 3 239 666 000 kroner.

Dette anslaget på frie inntekter innebærer en vekst for Sør-Trøndelag fylkeskommune fra 2013 til 2014 på 5,4 prosent. I samme periode er anslått landsgjennomsnittlig vekst på 4,6 prosent.

Veksten i frie inntekter er regnet fra inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett året før budsjettåret.

Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2014 før i januar 2015, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2014 vil være. Det presiseres derfor at det angitte nivået på frie inntekter er et anslag.

  • * Utgiftsbehov

    Utgiftsbehovet er et anslag på hvor mye det vil koste for fylkeskommunene samlet å gi velferdstjenester til innbyggerne sine. Vi beregner også et utgiftsbehov for hver enkelt kommune og fylkeskommune i utgiftsutjevningen ved hjelp av behovsindeksen.

  • * Utgiftsutjevning

    Gjennom utgiftsutjevningen omfordeles innbyggertilskuddet mellom fylkeskommunene ved hjelp av behovsindeksen. Midler omfordeles fra fylkeskommuner med lavt beregnet utgiftsbehov til fylkeskommuner med høyt beregnet utgiftsbehov. Utgiftsutjevningen skal gi kompensasjon for forskjeller i utgiftsbehov som kommunene ikke kan påvirke selv.

  • * Behovsindeks

    Behovsindeksen forteller noe om hvor dyr en kommune er å drive i forhold til landsgjennomsnittet. Den samlede behovsindeksen er beregnet ved hjelp av et sett kriterier og vekter som sier noe om hvorfor fylkeskommunenes utgifter varierer. Indeksen brukes videre til å beregne fylkeskommunens trekk eller tillegg i utgiftsutjevningen.