Ørsta kommune

Anslag skatteinntekter
255 965 000 kr

Skatteinntektene er for Ørsta kommune anslått til 255 965 000 kroner i 2014, inkludert inntektsutjevning.

Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2014 før i januar 2015, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2014 vil være. I anslaget er det tatt utgangspunkt i nivået på skatteinntektene i 2012. For den enkelte kommune er skatteanslaget for 2014 deretter framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget. Det betyr at det blir forutsatt en lik skattevekst per innbygger, med fordeling som i 2012.

Etter hvert som skattetallene foreligger omfordeles skatteinntekter mellom kommunene, for å utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Les mer om inntektsutjevningen.

+
Totalt rammetilskudd
273 116 000 kr

Slik beregnes det samlede rammetilskuddet:

Innbyggertilskudd før omfordeling
239 842 000 kr

Innbyggertilskudd før omfordeling

Innbyggertilskudd blir først fordelt med et likt beløp per innbygger. Dette beløpet er
22 816 kroner i 2014.

For Ørsta kommune utgjør dette: 22 816 kroner × 10 512 innbyggere =
239 842 000 kroner.

Omfordeling:

Utgiftsutjevning *
26 374 000 kr

Enkel visning

  • behovsindeks *
    1,0538
  • beregning av kommunes
    trekk/tillegg i utgiftsutjevningen *
    26 374 000 kr

Avansert visning

  • Behovsindeksen multipliseres med landsgjennomsnittlig utgiftsbehov per
    innbygger
    1,0538 × 46 609 kr = 49 118 kr
  • Deretter finner man differansen
    mellom landsgjennomsnittet
    og kommunens
    utgiftsbehov
    49 118 kr - 46 609 kr = 2 509 kr
  • Differansen multiplisert med innbyggertallet i kommunen
    utgjør kommunens
    trekk/tillegg
    2 509 kr × 10 512 innbyggere = 26 374 000 kr
Kriterium Vekt Kriterieindeks
Korreksjon for elever i statlige og private skoler
-292 000 kr

Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler

Enkelte kommuner har elever i statlige og private grunnskoler. Disse elevene har ikke kommunene utgifter for. Trekkordningen for statlige og private skoler medfører at kommuner med elever i statlige og private skoler trekkes et gitt beløp per elev for de elevene kommunene ikke yter grunnskoletjenester til. Summen av trekk fra kommuner med elever i statlige og private skoler fordeles ut igjen til alle landets kommuner etter kommunenes andel av beregnet utgiftsbehov (kostnadsnøkkelen). Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler omfordeler midler fra kommuner med mange elever i statlige og private skoler til kommuner med få eller ingen elever i statlige og private skoler.

Det er gitt trekksatser for ulike skolekategorier, og trekket for hver kommune blir beregnet slik:

Skolekategori Sats Antall elever i Ørsta Sum trekk
Vanlig undervisning 78 700 kr 40,0 = 3 148 000 kr
Spesialskoler 260 100 kr 0,0 = 0 kr
Skoler med opphold 274 800 kr 0,0 = 0 kr
Totalt trekk for Ørsta = -3 148 000 kr

Ørsta kommune blir trukket med -3 148 000 kroner.

Summen av beløpene som er trukket inn på landsbasis fordeles ut igjen til alle kommuner på følgende måte:

Landssum × Kommunens andel av utgiftsbehovet = Tilbakeført beløp
-1 309 248 240 kr × 0,00218 = 2 856 000 kr

Dette gir for Ørsta kommune:

Trekk for elever i statlige og private skoler -3 148 000 kr
+ Landssum fordelt etter kostnadsnøkkelen 2 856 000 kr
= Omfordeling statlige og private skoler -292 000 kr
Tilskudd med særskilt fordeling
2 049 000 kr

Tilskudd med særskilt fordeling

Noen enkeltsaker fordeles ikke etter inntektssystemets ordinære kriterier, men gis en særskilt fordeling. For mer informasjon om hver enkelt sak, se tabell C-k i Grønt hefte.

Saker med særskilt fordeling for Ørsta kommune:

Enkeltsaker Fordeling beløp
Kompensasjon samhandlingsreformen 1 447 000 kr
Inndelingstilskudd 0 kr
Helsestasjon/skolehelsetjeneste 370 000 kr
Utdanning deltidsbrannpersonell 232 000 kr
Særskilte saker enkeltkommuner 0 kr
Sum tilskudd med særskilt fordeling Ørsta kommune 2 049 000 kr
Inntektsgarantiordningen
-646 000 kr

Inntektsgarantiordningen (INGAR)

Endringer i kriteriedata, befolkningsnedgang og systemendringer i inntektssystemet kan for enkeltkommuner føre til brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste. 
Inntektsgarantiordningen (INGAR) skal skjerme kommunene mot slike endringer.

Ordningen er utformet slik at ingen kommune skal ha en vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 300 kroner under veksten på landsbasis, målt i kroner per innbygger.

Ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets kommuner.

Endringer som omfattes av inntektsgarantiordningen er strukturelle endringer i inntektssystemet, innlemming av øremerkede tilskudd, endringer i befolkningstall og kriteriedata, og endringer i regionalpolitiske tilskudd.

Endringer i skjønnstilskuddet, veksttilskuddet og i skatteinntektene eller skatteutjevningen inngår ikke i beregningsgrunnlaget for inntektsgarantiordningen.

Veksten i rammetilskuddet fra 2013 til 2014 er på landsbasis 1 135 kroner per innbygger. Dette innebærer at at kommuner som har en vekst i rammetilskuddet som er lavere enn 835 kroner per innbygger, vil bli kompensert opp til denne vekstgrensen.

Ørsta kommunes vekst i rammetilskuddet fra 2013 til 2014 er 1 570 kroner per innbygger, og kommunen får derfor 0 kroner per innbygger gjennom inntektsgarantiordningen.

Alle kommuner er med på å finansiere inntektsgarantiordningen og blir trukket med et likt beløp per innbygger i innbyggertilskuddet. For 2014 er trekket på -61 kroner per innbygger.

Inntektsgarantitilskudd til Ørsta kommune
Inntektsgarantitilskudd per innbygger 0 kr
Finansiering per innbygger -61 kr
Inntektsgarantitilskudd, inkl. finansiering per innbygger -61 kr
Inntektsgarantitilskudd, inkl. finansiering totalt -61 kr × 10 512 innbyggere =
-646 000 kr

Regionalpolitiske tilskudd:

Distriktstilskudd Sør-Norge
5 789 000 kr
Distriktstilskudd Sør-Norge

Distriktstilskudd Sør-Norge skal ivareta kommuner i Sør-Norge med en svak samfunnsmessig utvikling. For å kvalifisere for distriktstilskudd Sør-Norge må kommunen ha hatt gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 120 prosent av landsgjennomsnittet, og ikke motta Nord-Norge- og Namdalstilskudd eller småkommunetilskudd.

Samfunnsmessig utvikling måles ved distriktsindeksen, som gir et uttrykk for utviklingen i tilgjengelighet, demografi, arbeidsmarked og inntekter, og distriktstilskudd Sør-Norge tildeles kommuner som har en distriktsindeks mellom 0 og 46. Mer informasjon om det distriktspolitiske virkeområdet.

Tilskuddet gis med én sats per kommune og én sats per innbygger.

Satser 2014
Sone og indeks Sats per kommune
(1000 kr)
Sats per innbygger
(kroner)
Sone 3, indeks 0-35 2 796 655
Sone 3, indeks 36-38 2 237 525
Sone 3, indeks 39-41 1 680 393
Sone 3, indeks 42-44 1 120 264
Sone 3, indeks 45-46 560 132

Ørsta kommune har 10 456 innbyggere, en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år på 81,9 prosent, har en distriktsindeks på 41.

Dette innebærer at Ørsta kommune får 5 789 000 kroner i distriktstilskudd Sør-Norge.

=
Anslag frie inntekter
529 081 000 kr

Anslag frie inntekter for Ørsta kommune er 529 081 000 kroner.

Dette anslaget på frie inntekter innebærer en vekst for Ørsta kommune fra 2013 til 2014 på 5,5 prosent. I samme periode er anslått landsgjennomsnittlig vekst på 4,7 prosent.

Veksten i frie inntekter er regnet fra inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett året før budsjettåret.

Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2014 før i januar 2015, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2014 vil være. Det presiseres derfor at det angitte nivået på frie inntekter er et anslag.

  • * Utgiftsbehov

    Utgiftsbehovet er et anslag på hvor mye det vil koste for kommunene samlet å gi velferdstjenester til innbyggerne sine. Vi beregner også et utgiftsbehov for hver enkelt kommune og fylkeskommune i utgiftsutjevningen ved hjelp av behovsindeksen.

  • * Utgiftsutjevning

    Gjennom utgiftsutjevningen omfordeles innbyggertilskuddet mellom kommunene ved hjelp av behovsindeksen. Midler omfordeles fra kommuner med lavt beregnet utgiftsbehov til kommuner med høyt beregnet utgiftsbehov. Utgiftsutjevningen skal gi kompensasjon for forskjeller i utgiftsbehov som kommunene ikke kan påvirke selv.

  • * Behovsindeks

    Behovsindeksen forteller noe om hvor dyr en kommune er å drive i forhold til landsgjennomsnittet. Den samlede behovsindeksen er beregnet ved hjelp av et sett kriterier og vekter som sier noe om hvorfor kommunenes utgifter varierer. Indeksen brukes videre til å beregne kommunens trekk eller tillegg i utgiftsutjevningen.