Askøy kommune

Anslag skatteinntekter
658 552 000 kr

Skatteinntektene er for Askøy kommune anslått til 658 552 000 kroner i 2014, inkludert inntektsutjevning.

Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2014 før i januar 2015, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2014 vil være. I anslaget er det tatt utgangspunkt i nivået på skatteinntektene i 2012. For den enkelte kommune er skatteanslaget for 2014 deretter framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget. Det betyr at det blir forutsatt en lik skattevekst per innbygger, med fordeling som i 2012.

Etter hvert som skattetallene foreligger omfordeles skatteinntekter mellom kommunene, for å utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Les mer om inntektsutjevningen.

+
Totalt rammetilskudd
647 051 000 kr

Slik beregnes det samlede rammetilskuddet:

Innbyggertilskudd før omfordeling
618 931 000 kr

Innbyggertilskudd før omfordeling

Innbyggertilskudd blir først fordelt med et likt beløp per innbygger. Dette beløpet er
22 816 kroner i 2014.

For Askøy kommune utgjør dette: 22 816 kroner × 27 127 innbyggere =
618 931 000 kroner.

Omfordeling:

Utgiftsutjevning *
20 699 000 kr

Enkel visning

  • behovsindeks *
    1,0164
  • beregning av kommunes
    trekk/tillegg i utgiftsutjevningen *
    20 699 000 kr

Avansert visning

  • Behovsindeksen multipliseres med landsgjennomsnittlig utgiftsbehov per
    innbygger
    1,0164 × 46 609 kr = 47 372 kr
  • Deretter finner man differansen
    mellom landsgjennomsnittet
    og kommunens
    utgiftsbehov
    47 372 kr - 46 609 kr = 763 kr
  • Differansen multiplisert med innbyggertallet i kommunen
    utgjør kommunens
    trekk/tillegg
    763 kr × 27 127 innbyggere = 20 699 000 kr
Kriterium Vekt Kriterieindeks
Korreksjon for elever i statlige og private skoler
4 385 000 kr

Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler

Enkelte kommuner har elever i statlige og private grunnskoler. Disse elevene har ikke kommunene utgifter for. Trekkordningen for statlige og private skoler medfører at kommuner med elever i statlige og private skoler trekkes et gitt beløp per elev for de elevene kommunene ikke yter grunnskoletjenester til. Summen av trekk fra kommuner med elever i statlige og private skoler fordeles ut igjen til alle landets kommuner etter kommunenes andel av beregnet utgiftsbehov (kostnadsnøkkelen). Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler omfordeler midler fra kommuner med mange elever i statlige og private skoler til kommuner med få eller ingen elever i statlige og private skoler.

Det er gitt trekksatser for ulike skolekategorier, og trekket for hver kommune blir beregnet slik:

Skolekategori Sats Antall elever i Askøy Sum trekk
Vanlig undervisning 78 700 kr 28,0 = 2 203 600 kr
Spesialskoler 260 100 kr 2,0 = 520 200 kr
Skoler med opphold 274 800 kr 0,0 = 0 kr
Totalt trekk for Askøy = -2 724 000 kr

Askøy kommune blir trukket med -2 724 000 kroner.

Summen av beløpene som er trukket inn på landsbasis fordeles ut igjen til alle kommuner på følgende måte:

Landssum × Kommunens andel av utgiftsbehovet = Tilbakeført beløp
-1 309 248 240 kr × 0,00543 = 7 109 000 kr

Dette gir for Askøy kommune:

Trekk for elever i statlige og private skoler -2 724 000 kr
+ Landssum fordelt etter kostnadsnøkkelen 7 109 000 kr
= Omfordeling statlige og private skoler 4 385 000 kr
Tilskudd med særskilt fordeling
1 185 000 kr

Tilskudd med særskilt fordeling

Noen enkeltsaker fordeles ikke etter inntektssystemets ordinære kriterier, men gis en særskilt fordeling. For mer informasjon om hver enkelt sak, se tabell C-k i Grønt hefte.

Saker med særskilt fordeling for Askøy kommune:

Enkeltsaker Fordeling beløp
Kompensasjon samhandlingsreformen 0 kr
Inndelingstilskudd 0 kr
Helsestasjon/skolehelsetjeneste 1 112 000 kr
Utdanning deltidsbrannpersonell 73 000 kr
Særskilte saker enkeltkommuner 0 kr
Sum tilskudd med særskilt fordeling Askøy kommune 1 185 000 kr
Inntektsgarantiordningen
-1 667 000 kr

Inntektsgarantiordningen (INGAR)

Endringer i kriteriedata, befolkningsnedgang og systemendringer i inntektssystemet kan for enkeltkommuner føre til brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste. 
Inntektsgarantiordningen (INGAR) skal skjerme kommunene mot slike endringer.

Ordningen er utformet slik at ingen kommune skal ha en vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 300 kroner under veksten på landsbasis, målt i kroner per innbygger.

Ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets kommuner.

Endringer som omfattes av inntektsgarantiordningen er strukturelle endringer i inntektssystemet, innlemming av øremerkede tilskudd, endringer i befolkningstall og kriteriedata, og endringer i regionalpolitiske tilskudd.

Endringer i skjønnstilskuddet, veksttilskuddet og i skatteinntektene eller skatteutjevningen inngår ikke i beregningsgrunnlaget for inntektsgarantiordningen.

Veksten i rammetilskuddet fra 2013 til 2014 er på landsbasis 1 135 kroner per innbygger. Dette innebærer at at kommuner som har en vekst i rammetilskuddet som er lavere enn 835 kroner per innbygger, vil bli kompensert opp til denne vekstgrensen.

Askøy kommunes vekst i rammetilskuddet fra 2013 til 2014 er 1 772 kroner per innbygger, og kommunen får derfor 0 kroner per innbygger gjennom inntektsgarantiordningen.

Alle kommuner er med på å finansiere inntektsgarantiordningen og blir trukket med et likt beløp per innbygger i innbyggertilskuddet. For 2014 er trekket på -61 kroner per innbygger.

Inntektsgarantitilskudd til Askøy kommune
Inntektsgarantitilskudd per innbygger 0 kr
Finansiering per innbygger -61 kr
Inntektsgarantitilskudd, inkl. finansiering per innbygger -61 kr
Inntektsgarantitilskudd, inkl. finansiering totalt -61 kr × 27 127 innbyggere =
-1 667 000 kr

Regionalpolitiske tilskudd:

Veksttilskudd
1 317 000 kr

Veksttilskudd

Veksttilskuddet tildeles kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst ut over 175 prosent av gjennomsnittlig årlig vekst på landsbasis. I tillegg må kommunene ha skatteinntekter under 140 prosent av landsgjennomsnittet for de siste tre år.

Veksttilskuddet tildeles som et fast beløp på 46 575 kroner, per nye innbygger ut over vekstgrensen.

Gjennomsnittlig årlig vekst på landsbasis de siste tre år var på 1,31 prosent, og vekstgrensen blir dermed 2,29 prosent.

Askøy kommune har de siste tre år hatt skatteinntekter på 86,2 prosent av landsgjennomsnittet, og en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 2,39 prosent.

Askøy kommune får 1 317 000 kroner i veksttilskudd.

Skjønnstilskudd
2 200 000 kr

Skjønnstilskudd

Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet.

Det samlede skjønnstilskuddet for kommunene er satt til 2 141 000 000 kroner i 2014.

Kommunal- og regionaldepartementet fastsetter de fylkesvise rammene, mens fylkesmannen foretar fordelingen til den enkelte kommune. I tillegg til fordelingen som vises under, er det satt av fylkesvise rammer for skjønnstilskudd til fordeling gjennom året.

Skjønnstilskudd til Askøy kommune = 2 200 000 kroner

=
Anslag frie inntekter
1 305 603 000 kr

Anslag frie inntekter for Askøy kommune er 1 305 603 000 kroner.

Dette anslaget på frie inntekter innebærer en vekst for Askøy kommune fra 2013 til 2014 på 6,2 prosent. I samme periode er anslått landsgjennomsnittlig vekst på 4,7 prosent.

Veksten i frie inntekter er regnet fra inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett året før budsjettåret.

Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2014 før i januar 2015, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2014 vil være. Det presiseres derfor at det angitte nivået på frie inntekter er et anslag.

  • * Utgiftsbehov

    Utgiftsbehovet er et anslag på hvor mye det vil koste for kommunene samlet å gi velferdstjenester til innbyggerne sine. Vi beregner også et utgiftsbehov for hver enkelt kommune og fylkeskommune i utgiftsutjevningen ved hjelp av behovsindeksen.

  • * Utgiftsutjevning

    Gjennom utgiftsutjevningen omfordeles innbyggertilskuddet mellom kommunene ved hjelp av behovsindeksen. Midler omfordeles fra kommuner med lavt beregnet utgiftsbehov til kommuner med høyt beregnet utgiftsbehov. Utgiftsutjevningen skal gi kompensasjon for forskjeller i utgiftsbehov som kommunene ikke kan påvirke selv.

  • * Behovsindeks

    Behovsindeksen forteller noe om hvor dyr en kommune er å drive i forhold til landsgjennomsnittet. Den samlede behovsindeksen er beregnet ved hjelp av et sett kriterier og vekter som sier noe om hvorfor kommunenes utgifter varierer. Indeksen brukes videre til å beregne kommunens trekk eller tillegg i utgiftsutjevningen.