Hedmark fylkeskommune

Anslag skatteinntekter
1 053 112 000 kr

Skatteinntektene er for Hedmark fylkeskommune anslått til 1 053 112 000 kroner i 2014, inkludert inntektsutjevning.

Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2014 før i januar 2015, er gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2014 vil være. I anslaget er det tatt utgangspunkt i nivået på skatteinntektene i 2012. For den enkelte fylkeskommune er skatteanslaget for 2014 deretter framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget. Det betyr at det blir forutsatt en lik skattevekst per innbygger, med fordeling som i 2012.

Etter hvert som skattetallene foreligger omfordeles skatteinntekter mellom fylkeskommunene, for å utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom fylkeskommunene. Les mer om skatteutjevningen.

+
Totalt rammetilskudd
1 313 444 000 kr

Slik beregnes det samlede rammetilskuddet:

Innbyggertilskudd før omfordeling
737 930 000 kr

Innbyggertilskudd før omfordeling

Innbyggertilskuddet blir først fordelt med et likt beløp per innbygger. Dette beløpet er
3 804 kroner i 2014.

For Hedmark fylkeskommune utgjør dette: 3 804 kroner × 193 968 innbyggere =
737 930 000 kroner.

Omfordeling:

Utgiftsutjevning *
173 962 000 kr

Enkel visning

  • behovsindeks *
    1,1042
  • beregning av fylkeskommunes
    trekk/tillegg i utgiftsutjevningen *
    173 962 000 kr

Avansert visning

  • Behovsindeksen multipliseres med landsgjennomsnittlig utgiftsbehov per
    innbygger
    1,1042 × 8 608 kr = 9 505 kr
  • Deretter finner man differansen
    mellom landsgjennomsnittet
    og fylkeskommunens
    utgiftsbehov
    9 505 kr - 8 608 kr = 897 kr
  • Differansen multiplisert med innbyggertallet i fylkeskommunen
    utgjør fylkeskommunens
    trekk/tillegg
    897 kr × 193 968 innbyggere = 173 962 000 kr
Kriterium Vekt Kriterieindeks
Korreksjon for elever i statlige og private skoler
33 607 000 kr

Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler

Enkelte fylkeskommuner har elever i statlige og private videregående skoler. Disse elevene har ikke fylkeskommunene utgifter for. Trekkordningen for statlige og private skoler medfører at fylkeskommuner med elever i statlige og private skoler trekkes et gitt beløp per elev for de elevene fylkeskommunene ikke yter skoletjenester til.

Summen av trekk fra fylkeskommuner med elever i statlige og private skoler fordeles ut igjen til alle landets fylkeskommuner etter fylkeskommunenes andel av beregnet utgiftsbehov (kostnadsnøkkelen). Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler omfordeler midler fra fylkeskommuner med mange elever i statlige og private skoler til fylkeskommuner med få eller ingen elever i statlige og private skoler.

Det er gitt trekksatser for ulike skolekategorier, og trekket for hver fylkeskommune blir beregnet slik i 2014:

Skolekategori Sats Antall elever i Hedmark Sum trekk
Vanlig undervisning 92 100 kr 170,9 = 15 739 890 kr
Gartner- og landbruksskoler 112 700 kr 11,3 = 1 273 510 kr
Spesialskoler 260 100 kr 16,4 = 4 265 640 kr
Skoler med opphold 274 800 kr 0 = 0 kr
Totalt trekk for Hedmark = -21 282 000 kr

Hedmark blir dermed trukket -21 282 000 kroner.

Summen av beløpene som er trukket inn på landsbasis fordeles så ut igjen til alle fylkeskommuner på følgende måte:

Landssum × Fylkeskommunens andel av utgiftsbehovet = Tilbakeført beløp
-1 301 256 524 kr × 0,0421800 = 54 888 000 kr

Dette gir for Hedmark fylkeskommune:

Trekk for elever i statlige og private skoler -21 282 000 kr
+ Landssum fordelt etter kostnadsnøkkelen 54 888 000 kr
= Omfordeling statlige og private skoler 33 607 000 kr
Tilskudd med særskilt fordeling
352 523 000 kr

Tilskudd med særskilt fordeling

Noen enkeltsaker fordeles ikke etter inntektssystemets ordinære kriterier, men gis en særskilt fordeling. For mer informasjon om hver enkelt sak, se tabell C-fk i Grønt hefte.

Tilskudd med særskilt fordeling for Hedmark fylkeskommune er til sammen 352 523 000 kroner i 2014.

Enkeltsaker Fordeling beløp
Drift og vedlikehold samferdsel 161 371 000 kr
Investeringer samferdsel 106 082 000 kr
Styrking frie inntekter samferdsel 65 052 000 kr
Nye fylkesvegferjer 0 kr
Kompensasjon NOx-avgift nye fylkesvegferjer 0 kr
Kompensasjon NOx-avgift eksisterende fylkesvegferjer 0 kr
Omklassifisering riksveifergesamband 0 kr
Skole- og studentrabatt 990 000 kr
Fagskoler 1 728 000 kr
Tilskudd til barnevern 0 kr
Opprustning/fornying fylkesveier 17 300 000 kr
Kompensasjon CO2-avgift 0 kr
Sum Hedmark fylkeskommune 352 523 000 kr
Inntektsgarantiordningen
-1 778 000 kr

Inntektsgarantitilskudd (INGAR)

Endringer i kriteriedata, befolkningsnedgang og systemendringer i inntektssystemet kan for enkeltfylkeskommuner føre til brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste. Inntektsgarantiordningen (INGAR) skal skjerme fylkeskommunene mot slike endringer.

Ordningen er utformet slik at ingen fylkeskommune skal ha en vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 100 kroner under veksten på landsbasis, målt i kroner per innbygger.

Ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets fylkeskommuner. Endringer som omfattes av inntektsgarantitilskuddet er strukturelle endringer i inntektssystemet, innlemming av øremerkede tilskudd, endringer i befolkningstall og kriteriedata og endringer i regionalpolitiske tilskudd.

Endringer i skjønnstilskuddet og i skatteinntektene eller skatteutjevningen inngår ikke i beregningsgrunnlaget for inntektsgarantiordningen.

Veksten i rammetilskuddet fra 2013 til 2014 er på landsbasis 34 kroner per innbygger. Dette innebærer at fylkeskommuner som har en vekst i rammetilskuddet som er lavere enn -66 kroner per innbygger, vil bli kompensert opp til denne vekstgrensen.

Hedmark fylkeskommunes vekst i rammetilskuddet fra 2013 til 2014 er 86 kroner per innbygger, og fylkeskommunen får derfor 0 kroner per innbygger gjennom inntektsgarantiordningen.

Alle fylkeskommuner er med på å finansiere inntektsgarantitilskuddet og blir trukket med et likt beløp per innbygger i innbyggertilskuddet. For 2014 er trekket på -9,2 kroner per innbygger.

Inntektsgarantitilskudd til Hedmark fylkeskommune
Inntektsgarantitilskudd per innbygger 0 kr
Finansiering per innbygger -9,2 kr
Inntektsgarantitilskudd, inkl. finansiering per innbygger -9 kr
Inntektsgarantitilskudd, inkl. finansiering totalt -9 kr × 193 968 innbyggere =
-1 778 000 kr

Regionalpolitiske tilskudd:

Skjønnstilskudd
17 200 000 kr

Skjønnstilskudd

Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere fylkeskommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet.

Det samlede skjønnstilskuddet for fylkeskommunene er satt til 512 000 000 kroner i 2014.

Kommunal- og regionaldepartementet foretar fordelingen mellom fylkeskommunene.

Skjønnstilskudd til Hedmark fylkeskommune = 17 200 000 kroner

=
Anslag frie inntekter
2 366 556 000 kr

Anslag frie inntekter for Hedmark fylkeskommune er i 2014 2 366 556 000 kroner.

Dette anslaget på frie inntekter innebærer en vekst for Hedmark fylkeskommune fra 2013 til 2014 på 6 prosent. I samme periode er anslått landsgjennomsnittlig vekst på 4,6 prosent.

Veksten i frie inntekter er regnet fra inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett året før budsjettåret.

Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2014 før i januar 2015, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2014 vil være. Det presiseres derfor at det angitte nivået på frie inntekter er et anslag.

  • * Utgiftsbehov

    Utgiftsbehovet er et anslag på hvor mye det vil koste for fylkeskommunene samlet å gi velferdstjenester til innbyggerne sine. Vi beregner også et utgiftsbehov for hver enkelt kommune og fylkeskommune i utgiftsutjevningen ved hjelp av behovsindeksen.

  • * Utgiftsutjevning

    Gjennom utgiftsutjevningen omfordeles innbyggertilskuddet mellom fylkeskommunene ved hjelp av behovsindeksen. Midler omfordeles fra fylkeskommuner med lavt beregnet utgiftsbehov til fylkeskommuner med høyt beregnet utgiftsbehov. Utgiftsutjevningen skal gi kompensasjon for forskjeller i utgiftsbehov som kommunene ikke kan påvirke selv.

  • * Behovsindeks

    Behovsindeksen forteller noe om hvor dyr en kommune er å drive i forhold til landsgjennomsnittet. Den samlede behovsindeksen er beregnet ved hjelp av et sett kriterier og vekter som sier noe om hvorfor fylkeskommunenes utgifter varierer. Indeksen brukes videre til å beregne fylkeskommunens trekk eller tillegg i utgiftsutjevningen.